Omfattende krav til utslipp av borekaks på Johan Sverdrup

Statoil må oppfylle en rekke krav til forundersøkelser, utslippskontroll, miljøovervåkning og optimalisering av renseteknologien for å få slippe ut borekaks på Johan Sverdrup-feltet, ifølge Miljødirektoratet.

Borekaksen består av stein og oljebasert borevæske med kjemikalier i gul og grønn kategori fra boringen.

Siden 1993 har det vært forbudt å slippe ut kaks med mer enn 1 prosent oljevedheng fra borevæsken. Forbudet har ført til at borekaks boret ut med oljebasert borevæske enten fraktes til land for behandling eller pumpes tilbake i reservoaret, med unntak et pilotprosjekt i 2015 ved at Total fikk tillatelse til utslipp av renset borekaks på Martin Linge-feltet.

16.000 tonn renset kaks

Statoil har søkt Miljødirektoratet om å få slippe ut 16.000 tonn renset kaks fra boring av 16 brønner på Johan Sverdrup-feltet. Kaksen skal behandles i en termisk renseenhet hvor hovedmengden av oljekomponentene i borevæsken avdamper og skal gjenbrukes i ny borevæske.

Statoil har søkt om tillatelse til å slippe ut kaks med opptil 0,5 prosent olje på kaksen, men Miljødirektoratet har satt utslippsgrensen på 0,3 prosent oljevedheng. Den tørre kaksen vil slippes ut i rør cirka 17 meter under havoverflaten. Renseanlegget vil bli installert og tatt i bruk fra midten av 2019.

Kontinuerlig forbedring

På Martin Linge-feltet ble kaksen renset til et oljevedheng på 0,38 prosent. Det var et betydelig høyere oljevedheng enn grensen satt av Miljødirektoratet, og Total ble pålagt å stanse utslippene og frakte kaksen til land.

– Erfaring fra bruk av TCC-rensing andre steder tilsier at Statoil bør få utslippene ned til godt under 0,3 prosent. Vi stiller derfor krav om optimalisering av renseteknologien etter oppstart med sikte på å oppnå lavere restoljenivåer, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Miljødirektoratet.

Må analysere og overvåke

Miljødirektoratet stiller krav om at Statoil må analysere kaks og rester av borevæsker for å identifisere stoffer som kan gi opphav til miljøskade, og presentere resultatene for Miljødirektoratet før oppstart.

Statoil må også måle restoljeinnhold og rapportere månedlig til Miljødirektoratet og de må undersøke mulige miljøeffekter av utslippene gjennom pålagt miljøovervåking.

Miljødirektoratet vil vurdere behov for skjerping av utslippsgrenser eller ytterligere vilkår for å redusere miljøbelastningen på grunnlag av resultater fra overvåking og analyser.

Miljømessige fordeler

Miljødirektoratet har lagt vekt på at det også er miljømessige fordeler ved TCC-rensing offshore. Baseoljen skal gjenbrukes i ny borevæske, det spares deponikapasitet på land og utslipp til luft fra transport av kaks til land unngås. På Johan Sverdrup-feltet blir renseanlegget drevet med kraft fra land.

Ikke sårbar bunnfauna

Utslippene ventes å påvirke havbunnen i et område ut til 150-500 meter fra utslippspunktet. Hoveddelen av arealet som påvirkes, vil også være påvirket av utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske. Det er vanlig at områdene hvor kaks er sluppet ut rekoloniseres relativt raskt etter avsluttet boring.

Ettersom det ikke er identifisert sårbar fauna på sjøbunnen der utslippene vil skje, vurderer Miljødirektoratet at utslippene ikke vil ha vesentlig betydning for naturmangfoldet.