Det er mindre mat for fisken og for mye fiske som fører til at fiskebestandene i Nordsjøen går tilbake. – Det trengs likevel mer forskning før vi kan frikjenne oljevirksomheten helt, sier forsker Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

NTB

– Bestanden av torsk er i en elendig forfatning, sier Toresen. Tilstanden er heller ikke god for tobis og øyepål, som er viktige fiskearter for industrien. Derimot har bestanden av nordsjøsild tatt seg opp igjen etter et bunnivå på slutten av 1970-tallet. Men også rekrutteringen av nordsjøsild har gått ned når en ser utviklingen over lang tid.

Mindre mat
Toresen forsker på årsaker til at det blir mindre fisk i Nordsjøen. Han har sett på tre forhold som kan spille inn – fiske, oljevirksomhet og tilgangen på mat, i første rekke plankton.
Han vil ikke frikjenne fiske og oljevirksomhet, men mye tyder på at mindre tilgang på plankton er en viktig årsak til nedgangen.
– Utvikling av plankton er helt avgjørende for overlevelse av all yngel. I Norskehavet og Nordsjøen er det mengder av planktonet som på latin heter calanus finmarchicus eller på norsk rauåte. Men forekomsten i Nordsjøen er gått tilbake gjennom de siste 30 årene. Når vi ser på en kurve over utviklingen av mengde med rauåte, ser vi at den faller sammen med nedgang i bestanden av torsk.

Klimaet endres
Toresen mener mye av årsaken til at det er blitt mindre mat i havet må søkes i klimaendringer.
Rauåte overvintrer i Norskehavet. Den føres inn i Nordsjøen med strømmer fra nord. Styrken på Golfstrømmen bestemmer hvor mye rauåte som kommer inn i Nordsjøen og hvor mye som går lenger nordover mot Barentshavet.

Når det er lavtrykk med milde vintrer langs Vestlandet, er strømmen sterkere enn ved høytrykk. Rauåte blir da ført nordover. Er det lite lavtrykk om vinteren, blir Golfstrømmen svakere og mer rauåte blir ført inn i Nordsjøen.
– I Barentshavet har vi sett en god bestandsutvikling, særlig i den siste tiårsperioden, til tross for at det er fisket langt mer torsk i nord enn det vi har ønsket. Dette på grunn av det russiske overfisket, sier Toresen. Han mener den gode utviklingen i Barentshavet og nedgangen i Nordsjøen kan ha sammenheng med at klimaet har endret seg og at det er blitt mildere vintrer.

Olje nesten frikjent
Forskerne har også sett på oljevirksomheten for å finne årsaken til nedgangen i Nordsjøen.
Oljeplattformene slipper ut enorme mengder produksjonsvann, men det er ikke funnet noe som tyder på at disse utslippene skader torskeyngelen.
– Det trengs likevel mer forskning før vi kan frikjenne oljevirksomheten helt, sier Toresen.

Derimot er det ingen tvil om at fisket spiller stor rolle når det gjelder bestandsutviklingen. Toresen fastslår at det er fisket for mye på torskebestanden. Kurvene viser at høstingsgraden har økt samtidig som gytebestanden er gått kontinuerlig ned siden 1970. Forskerne har lenge anbefalt stopp i torskefisket i Nordsjøen, men dette er ikke fulgt opp av politikerne.

Reddet silda
I motsetning til torsken er nordsjøsilda i god forfatning i dag. Toresen sier at dette er et skoleeksempel på betydningen av god fiskeriforvaltning:
– Utviklingen for nordsjøsilda er en solskinnshistorie. Bestanden var på et bunnivå på slutten av 1970-tallet. På midten av 1990-tallet klarte landene rundt Nordsjøen å bli enige om å begrense fisket. Det har ført til god tilstand for gytebestanden, og utbyttet har økt igjen.

Men også silda i Nordsjøen er utsatt. Det har nå vært dårlig rekruttering i fire år, og det betyr at bestanden kommer til å gå ned.
– Hvis vi ser på rekrutteringen over hele perioden fra 1960, så ser vi en nedadgående tendens. Det må skyldes andre faktorer enn fisket. Her kommer endringen i tilgangen på plankton inn som en forklaring, sier Toresen.