Byråkratene i ESA jobber på høygir i sommervarmen med regjeringens månelanding på Mongstad. Et endelig klarsignal fra Brussel kan komme om to uker.

NTB

Onsdag 16. juli har det såkalte kollegiet i EFTAs overvåkingsorgan ESA sitt siste møte før sommerferien. Kollegiet, som ledes av ESA-president Per Sanderud, er ESAs høyeste organ, og her fattes de endelige avgjørelsene om saker som kan stride med EØS-avtalen.

Etter nesten ett års brevveksling mellom ESA og Olje- og energidepartementet har ESA nå frist til kollegiemøtet for å avgjøre om den norske statens milliardstøtte til testsentrert på Mongstad kan godkjennes, til tross for EØS-avtalens strenge statsstøtteregler.

Klart for vedtak
Etter det NTB forstår, har ikke ESA flere spørsmål til departementet og er rede til en beslutning. Men fortsatt gjenstår mye arbeid med vedtaket, som neppe vil komme før den 16. juli.

– I disse sakene ser man ikke nødvendigvis alle problemene før man har skrevet seg igjennom beslutningene. Man kan oppdage ting på tampen som man ikke har tenkt på før, sier en sentralt plassert kilde i ESA til NTB.

Vedtaket vil enten være en endelig godkjenning, eller at man åpner en såkalt formell undersøkelse av prosjektet.

Det siste utfallet vil effektivt spenne beina under regjeringens planlagte investeringsbeslutning på Mongstad før jul, ettersom ESA da vil ha opptil 18 måneders frist for en ny og dypere gjennomgang av saken.

Teoretisk sett er det også mulig at ESA vil be om nok en utsettelse av tidsfristen, slik at avgjørelsen først kommer til høsten, men det er etter det NTB forstår, ikke sannsynlig.

Får ja?
Etter alt å dømme kan regjeringen belage seg på et positivt svar om to uker, ikke minst fordi EU-kommisjonen gjentatte ganger har sendt sterke signaler om at den ønsker seg prosjekter for CO2-fangst og lagring (CCS) så fort som mulig.

Statsstøtten til Mongstad-prosjektet er det første av denne typen som behandles i EU-systemet, og ESAs avgjørelse pløyer dermed ny mark. Derfor vil Kommisjonens politiske signaler bli tillagt vekt, til tross for at ESA formelt sett bare forholder seg til vedtatte regler.

Riktignok sa EU-kommisjonens president José Manuel Barroso på sitt norgesbesøk i februar at det var grenser for hvor mye statsstøtte Norge kunne pøse inn i Mongstad-prosjektet. Men denne pipen har siden fått en annen lyd, ettersom EU er i alvorlig beit for store CCS-prosjekter.

Ikke til hinder
EUs energikommissær Andris Piebalgs bekreftet for få uker siden overfor NTB at den norske statsstøtten ikke er til hinder for Mongstad-prosjektet.

– Ikke hvis den kan rettferdiggjøres. Det betyr at prosjektet ikke kan gjennomføres hvis ikke det gis statsstøtte, sa Piebalgs, og understreket at statsstøtte opptil 100 prosent kunne gå greit.