Gassfunn gir penger i kassa, men gassens vei videre kan gi store utfordringer for små aktører.,

I dag booker feltutbyggerne plass i det norske gasstransportnettet via et system kalt Long Term Booking. Feltutbyggingen er avhengig av ledig plass til gassen i transportnettet; et økende problem for gassfeltutbyggere.

Opprinnelig var gasstransport på norsk sokkel organisert i forskjellige interessentskap, hvor ulike rørledninger hadde sine eiergrupper.

Første prioritet
Fra 1. januar 2003 ble de aller fleste transportsystemene samlet i ett nytt, stort interessentskap kalt Gassled. Gassled eies av olje- og gasselskapene på norsk sokkel, og har ingen ansatte. Selskapet er den formelle eier av infrastrukturen forbundet med gasstransporten fra norsk sokkel, og har første rett til bestilling av rørkapasitet. (Se faktaboks for eierselskapene).

Til tross for god organisering ser flere mindre gassprodusenter på norsk sokkel et kapasitetproblem i rørsystemet.

– Dagens rørledningskapasitet på norsk sokkel er veldig sprengt. Man kan komme i en situasjon hvor man gjør et funn og det er ikke ledig rørkapasitet. Men kan da enten velge å la gassen ligge i bakken, eller la større operatører kjøpe gassen direkte fra produksjonsplattformen, men dette er ingen lønnsom business, sier administrerende direktør Kåre Tjønneland i lete- og produksjonsselskapet VNG Norge til Oilinfo Weekend.

Ledig kapasitet bør gis tilbake
Tjønneland fastslår at gassfeltutbygging på norsk sokkel kan virke håpløst, avhengig av hvor funnet er. Spesielt Haltenbanken har sprengt kapasitet.

THOR OTTO LOHNE:Gassco-sjefen har mange hensyn å ta. (foto: GASSCO)

– Tror du dette problemet kan gå på bekostning av feltutbygging på norsk sokkel?

– Victoria-boringen er i gang, og dersom resultatene herfra er gode kan det utløse bygging av ekstra rørledninger og kapasitet. For at kapasiteten skal bli utvidet må det altså oppdages store felt, eller kapasitetsbruken optimaliseres, sier Tjønneland, og legger til at uutnyttet rørkapasitet bør gis tilbake til Gassco fra Gassled.

– Dersom produksjonen går ned, eller kapasiteten ikke blir benyttet forblir kapasiteten med selskapene som har booket det. Jeg mener at denne uutnyttede kapasiteten bør gir tilbake til Gassco slik at andre selskaper kan benytte seg av den ledige kapasiteten, sier Tjønneland.

Les vår bakgrunnsartikkel om Gassco her.

Utvider ved behov
Operatør for transport av gass fra den norske sokkelen, Gassco, ser ikke kapasitetsproblemet for de små produksjonsselskapene på sokkelen. Direktør i Gassco, Thor Otto Lohne, sier til Oilinfo Weekend at Gassco vil videreutvikle norske gassrørledninger dersom behovet melder seg.

– Feltutbyggerne på norsk sokkel må sikre plass til sine gassvolumer før utbyggingsbeslutningen tas. Er det ikke ledig kapasitet må det vurderes utvidelse av rørkapasiteten, eller feltet må fases inn på et senere tidspunkt, sier Lohne til Oilinfo Weekend.

Annenhåndsmarked
– Noen gassaktører i Norge mener at Gassled må tilbakeføre den uutnyttede rørkapasiteten til Gassco. Hva er din kommentar til dette?

– Adgangsregimet i Gassled er regulert av petroleumsforskriften som operer med såkalt avbrytbar kapasitet. I stedet har vi et fungerende annenhåndsmarked. Skipere som på daglig basis har bestilt kapasitet som de ikke trenger, står fritt til å omsette denne på annenhåndsmarkedet. Her kan også skipere som trenger mer kapasitet annonsere behovet for dette. Vi synes dette annenhåndsmarkedet fungerer bra, svarer Lohne.

Framtidig produksjon
Bayerngas Norge fokuserer på utvikling av små og mellomstore gassfelt, og blant annet Trym-feltet er en del av selskapets portefølje. Selskapet har foreløpig ingen felt i produksjon, men framtidige planer legges.

– Dersom Bayerngass hadde hatt en egen lisens som vi ønsket å bygge ut, med produksjonsstart i 2011, ville nok rørkapasiteten vært fullbooket. Men jeg tror det er forskjell på å være fullbooket og om det er fysisk ledig kapasitet. Likevel observerer jeg at slike kapasitetproblemer løser seg, gjerne via bilaterale avtaler, fordi alle deltagere i en lisens vil ha samme incentiv til å få produsert og eksportert gassen og noen frigjør dermed kapasitet, sier Sidsel Nørstebø, commercial manager i Bayerngas Norge, til Oilinfo Weekend.

KOLLSNES: Ett av Gasscos prosessanlegg. (foto:GASSCO)

Ledig dansk og britisk kapasitet
Nørstebø legger til at Bayerngas sitt første produserende felt, Trym, skal inn på dansk sokkel og fraktes via Dongs gassrør.

– Vi har også gass som skal til britisk sokkel, og her er gassproduksjonen over toppnivå med mer ledig kapasitet, sier Nørstebø.

Rom for forbedring
Oljedirektoratet ser også et kapasitetsproblem i norske gassrørledninger.

– Det er alltid rom for forbedringer når det gjelder norsk gassrørkapasitet. Det eksisterer flaskehalser på ulike områder, men vi opplever at disse er av mindre omfang, sier pressekontakt i Oljedirektoratet, Eldbjørg Vaage Melberg, til Oilinfo Weekend.

Produksjonstall fra norsk sokkel viser at vi går mot å bli først og fremst en gassprodusent, da oljeproduksjonen er i fritt fall. I 2008 ble det solgt 99, 3 milliarder Sm3 gass, en økning på 9, 7 milliarder Sm3 fra året før. Ifølge prognoser fra Oljedirektoratet vil gassalget øke til over 102 milliarder Sm3 i 2009. Med slike prognoser er faren for økende sprengt rørkapasitet overhengende.