– Helge Lund og Eivind Reiten tjener godt nok, kanskje mer enn godt nok, sier LO-leder Gerd-Liv Valla.

NTB

Når Statoil fusjonerer med olje- og gassdivisjonen i Hydro, kan hun ikke se for seg at konsernsjefen og styreformannen får lønnsopprykk, selv om det nye selskapet de skal lede blir Nordens største konsern.

LO-sjefen tror regjeringens nye retningslinjer for opsjoner, bonuser, etterlønn og pensjonsvilkår vil gi ryddigere lønnsforhold for toppene i selskaper som eies helt eller delvis av staten.

Og ryddigere vil det bli selv om grunnlønna kanskje må reguleres opp når opsjoner og bonuser kuttes, mener hun.

Valla sier til NTB at hun ble informert om Statoil og Hydros fusjonsplan både av regjeringen, selskapene og LOs tillitsvalgte, men hun vil ikke røpe hvem i regjeringen som informerte henne.

– Tydelig i kirkedebatten
Nylig ble LO-leder Gerd-Liv Valla kåret til landets mektigste person av en jury der også professorer sitter. Juryen konkluderte blant annet med at hun i 2006 «viste årets råeste maktgrep da hun fikk statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til å snu i sykelønnssaken».

– Sykelønnssaken som resulterte i at regjeringen snudde, og at vi greide å bevare IA-avtalen, var det viktigste LO oppnådde i 2006, sier Valla til NTB.

– Dersom regjeringen ikke hadde snudd i sykelønnssaken, ville hele IA-avtalen falt bort. Det var en veldig viktig avtale for meg, den første store avtalen jeg skrev under som LO-leder 3. oktober 2001, sier Valla.

Også i 2003 var LO-leder Valla på makttoppen. Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) måtte da nøye seg med sjetteplassen.

– Ute etter oppmerksomhet
Til tross for sin maktposisjon, har LO-lederen mye å si om lederen for det minste partiet på Stortinget. Venstre-leder Lars Sponheim har anklaget LO for å blande seg bort i for mye, og for å ha ranet til seg makt på udemokratisk vis.

Nylig svingte Sponheim igjen pisken over LO – denne gang for å ha tatt stilling i statskirkesaken, en sak Sponheim mener ligger milevidt unna LOs egentlige dagsorden.

– Sponheim går på autopilot og snakker bare tull om LO for å få oppmerksomhet, sier Valla.

– Det er en vesentlig del av demokratiet at regjeringen sender saker til høring i LO og andre organisasjonene før sakene blir lover. Også Sponheim sendte saker på høring til oss da han var statsråd. Statskirkesaken har LO hatt til høring siden mai, som én av mer enn 200 saker, forteller hun.

Men LO har ytterligere en grunn til å engasjere seg i kirkesaken, ifølge Valla:

– LOs siste kongress vedtok enstemmig et handlingsprogram som krever at vi skal være tydelig i den kirkepolitiske debatten, poengterer hun.

– Høybråten – en mørkemann
Gerd-Liv Valla er noe mildere stemt overfor KrF-leder Dagfinn Høybråten, som har sett LOs engasjement for å bevare dagens statskirkeordning som uttrykk for at organisasjonen blander seg bort i «stort og smått».

– Høybråten kritiserer oss fordi han er uenig med oss. Men Høybråten er og blir en mørkemann i verdispørsmål. Hadde han og KrF fått bestemme, ville Gunnar Stålsett og Rosemarie Köhn aldri blitt biskoper, sier Valla.

Selv meldte hun seg aldri ut av statskirken, selv om mange rundt henne gjorde det i ungdomstiden.

– Jeg synes merkelappen deltidskristen passer godt på oss som stort sett går i kirken ved barnedåper, konfirmasjon, brylluper og begravelser. Dagens statskirke fungerer og gir trygghet. Men vi hadde neppe funnet på å grunnlovfeste ordningen dersom vi hadde startet med blanke ark i dag, vedgår hun.