EUs kompromissløsning om et nytt kjemikalieregelverk møter sterk kritikk fra miljøforkjempere. Norge er også skuffet, men bruker neppe vetoretten i EØS-avtalen.

NTB

Den norske regjeringen har tidligere sagt at det kan være aktuelt å bruke vetoretten i EØS-avtalen mot EU-regelverket som skal beskytte mennesker og miljø mot farlige kjemikalier (REACH).

Etter EU-enigheten natt til fredag, tones vetomuligheten ned fra norsk side.
– Ingenting tyder på at det vil være nødvendig å reservere seg. I så fall måtte EU-regelverket ført til en vesentlig svekkelse av norsk lovgiving. Det tror vi ikke vil skje, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Miljøverndepartementet til NTB.

Gjelder i Norge
Det svært omfattende regelverket skal erstatte over 40 eksisterende direktiver og forordninger, og vil gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, dersom ikke regjeringen benytter vetoretten.

Representanter for miljøvern-, helse- og forbrukergrupper gikk fredag ut med sterk kritikk av kompromisset, som fortsatt formelt må vedtas av både EU-landene og EU-parlamentet.
Kritikerne mener at dersom den foreløpige avtalen blir godkjent, vil mange kjemikalier som kan forårsake kreft, medfødte misdannelser og andre alvorlige sykdommer, forbli på markedet selv om det fins tryggere alternativer.

Skuffet
Også Norge er skuffet over resultatet, og i miljøverndepartementet skulle man gjerne sett et strengere regelverk.

– Vi kjenner foreløpig ikke alle detaljer, men kan ikke se at dette fører til noen skjerpelser for norsk næringsliv. Men tross alt er vi glad for at det blir enighet om et felles regelverk, sier statssekretær Westhrin.
Hun sier at regjeringen vil vurdere regelverket grundig etter at det er sluttbehandlet i EU en gang før jul.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) har tidligere vært kritisk til et svakt kjemikalieregelverk. Senest i oktober i år var hun i EU-parlamentet for å gjøre felles sak med forkjemperne for et sterkt regelverk. En av hennes allierte er den svenske parlamentarikeren Lena Ek.
Ek nå skuffet over kompromisset.

Fornøyd
– Vi hadde sterk støtte i Parlamentet for et riktig substitusjonsprinsipp, ansvarsprinsipp og forbrukerinformasjon, men det er blitt uthulet, sier Ek til det svenske nyhetsbyrået TT.

– I forslaget fantes det en mulighet til å bytte ut de farligste kjemikaliene. Men det er ikke med nå. Ikke engang for de kreftfremkallende stoffene finnes det et absolutt prinsipp om at de må byttes ut, sier hun videre.

Det er det andre som er uenige i. Danmarks miljøvernminister Connie Hedegaard sier at man har greid å styrke kravet om at farlige kjemikalier skal erstattes av mindre farlige alternativer.

Fremskritt
Connie Hedegaard mener kompromissavtalen er et stort fremskritt og en seier for miljøet.
– REACH er et stort grønt fremskritt, og et glimrende eksempel på at EU-samarbeidet fører til helt konkrete forbedringer for de europeiske borgerne, sier hun til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Også andre EU-parlamentarikere er fornøyd.
– Vi forsøker å sikre at kjemiske stoffer vil bli redusert eller erstattet på mellom og lang sikt. Jeg mener vi gjør et godt stykke arbeid her for de fremtidige generasjonene, sa den italienske sosialistparlamentarikeren Guido Sacconi fredag.

Han har på vegne av Parlamentet forhandlet med EU-landene i EUs ministerråd.

Sterk lobby
Arbeidet med det nye kjemikalieregelverket har pågått i flere år og vært gjenstand for intenst lobbyvirksomhet fra kjemiindustrien i Europa. Denne industrien står særlig sterkt i Tyskland. For å forhindre en ytterligere svekkelse av regelverket, har man på flere hold arbeidet for å få på plass regelverket før tyskerne overtar EU-formannskapet 1. januar.

Etter den foreløpige enigheten natt til fredag, skal forslaget opp til annen gangs avstemning i EU-parlamentet i midten av desember, trolig den 13. Deretter skal det godkjennes av EU-landenes miljøvernministere før jul, trolig 18. desember.