Over ni av ti norske innbyggere har ikke tillit til at handel med klimakvoter fører til reduserte utslipp, viser en undersøkelse Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vært med på å finansiere.

Mongstad er en av utslippsverstingene i Norge. (Foto:øyvind Hagen/Statoil)

Bare mellom fem og sju prosent tror at handel med klimakvoter faktisk fører til reduserte utslipp av klimagasser, viser spørreundersøkelsen utført av TNS Gallup.

Les også: Folket tror på vindkraft

– Handel med klimakvoter er et av de viktigste virkemidlene i kampen for å få ned utslippene av klimagasser. Derfor er det veldig synd at tilliten til dette virkemiddelet er så lav, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet i en pressemelding.

112 kvotepliktige
En klimakvote gir tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2. Hensikten med klimakvotesystemet er at det deles ut færre kvoter enn utslippsbehovene tilsier. Bedrifter skal «tvangsrasjoneres» for å presse utslippene ned ved at de som har for høye utslipp, må kjøpe kvoter, mens de som klarer å redusere utslipp, har kvoter til salgs.

Norge deltar i EUs system for handel med klimakvoter. Kvotepliktige industrivirksomheter må levere inn kvoter for sine klimagassutslipp, noe som rammer 112 industrivirksomheter. Disse står for rundt 40 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge.

Les også: Her er CO2-verstingene

Ikke perfekt system
Klif forvalter kvotesystemet i Norge i form av kontroll og måling av utslipp. Spørreundersøkelsen viser at mellom 60 og 70 prosent av norske innbyggere har liten eller svært liten tillit til at klimakvoter fører til lavere utslipp.

Offshorerederiet Solstad Offshore har innført såkalte «Green Operations». For hver grønne operasjon mannskap om bord i solstadskip gjennomfører, kjøper rederiet bevaring av ett mål regnskog fra Regnskogfondet. Klimakvoter var ikke aktuelt for rederiet.

Les også: Fant butikk i grønne operasjoner

Klif-direktøren erkjenner at kvotesystemet er langt fra perfekt.

– Effekten av systemet avhenger av hvor mye utslipp som er omfattet av systemet og ikke minst hvor lavt utslippstaket settes.
Etter hvert håper jeg det blir internasjonal enighet om at taket på utslipp senkes ytterligere, samtidig som flere sektorer blir omfattet av systemet. Da vil klimakvotene bli dyrere. Det vil etter hvert gi mer effekt og presse virksomhetene til å kutte sine utslipp enda mer, mener Hambro.

Artikkelen er hentet fra Petro . Både Oilinfo og Petro er en del av mediehuset PETROmedia.