Nord-Norge blir det nye Nordsjøen

Innen 2030 vil investeringer og operasjonskostnader i Nord-Norge kunne være sammenlignbare med Nordsjøen, og innen 2040 kan det bli den største produserende regionen i Norge, viser nye tall fra Rystad Energy.,Tallene ble lagt fram i forbindelse med Nordområdekonferansen i Stavanger i dag. I rapporten som selskapet har utarbeidet for PetroArctic, ProBarents, Kunnskapsparken Nord og Innovasjon Norge, fremgår det at årlige investeringer og operasjonskostnader knyttet til felt i Nord-Norge forventet å passere NOK 60 milliarder nominelt innen 2020, med en årlig vekst (CAGR –Compounded annual growth rate) på nesten 9 prosent fra et 2013 nivå i underkant av NOK 35 milliarder. I rapporten, som inkluderer områdene fra Helgelandskysten (Sandnessjøen) og nordover, estimerer selskapet at hele regionen samlet sett vil kunne se en gjennomsnittlig årlig vekst fra 2020 frem mot 2030 på mer enn 12 prosent.

På kort sikt drives veksten av prosjekter som allerede er under utvikling, på mellomlang sikt av funn som er gjort og skal bygges ut.

Ifølge rapporten er det på lang sikt forventet at funn som enda ikke er gjort vil bidra – og disse er forventet å være store ”ettersom det antas store mengder uoppdagede ressurser i området.”

Totale årlige innkjøp knyttet til de to områdene forventes å nærme seg NOK 200 milliarder i slutten av perioden, uten antydning til nedgang senere.

– Rapporten sier at Barentshavet blir det nye Nordsjøen, og vi kan forvente åtte nye feltsenter på nordnorsk sokkel. Dette er musikk i våre ører, sier Petro Arctic -direktør Kjell Giæver til Petro Media News.

Dobling i Finnmark

Rystad forventer at markedet for lokale leveranser rundt Barentshavet dobles fram mot 2017, og med muligheter for at det lokale spillere kan stå for opptil 25 prosent av oljeselskapene innkjøp i Nord-Norge. I tillegg kan gjenkjøp mellom ulike leverandører vil gjøre de totale markedet (leveransene) enda større.

Størst økning blir det i perioden fra 2013-2017, da lokale leveranser forventes å øke med nesten 50 prosent, fra omtrent NOK 4 milliarder i år til nærmere NOK 8 milliarder i 2017. Økt boreaktivitet og utbygginger med Goliat, Johan Castberg og Snøhvit fase 2 er driverne. Deretter vil aktivitet i forbindelse med nye funn drive markedet opp mot NOK 10 milliarder fram mot 2020.

Rystad Energy tror 3-4 rigger, muligens 5, vil være i kontinuerlig aktivitet i Barentshavet hvert år fram mot 2020. Årlig antall brønner (både lete- og produksjonsbrønner) vil ligge mellom 16 og 20.

Aasta driver Norskehavet Nord
I Norskehavet Nord forventes regionale leveranser å øke med nesten 30 prosent fra 2013 til 2017, da det når en midlertidig topp. I perioden vil man kunne oppnå opp til 20 prosent av de tilstedeværende oljeselskapenes totale innkjøp på drift og prosjekter i området. Også her vil gjenkjøp mellom ulike leverandører kunne gjøre det totale markedet større.

”Historisk er det Norne som har bidratt med mest aktivitet for regionen. Med Skarv-utbyggingen kom et nytt nivå på NOK 4-5 milliarder årlig. Markedet er forventet å øke ytterligere mot 2017 når Aasta Hansteen skal bygges ut og settes i produksjon,” sier Rystad Energys rapport.

Etter 2017 ser man et fall i mulig marked for lokal leveranse. Dette fallet er knyttet til ferdigstillingen av utbyggingen av Aasta Hansteen i 2017 og utsettelsen av åpningen av nye områder.

Antall brønner i området vil synke neste år, fra 15 i år til rundt 8, men vil i perioden ligge på mellom 8 og 12 årlig, med 2-3 rigger aktive.

Økte ressurser
Rystad Energy har også utarbeidet nye ressursestimat for regionen. I Barentshavet (norsk del) er antatte ressurser 20,3 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.), hvorav 84 prosent uoppdaget. Mer spesifikt legger Rystad Energy til grunn påviste ressurser (felt og funn) på 3,3 milliarder fat o.e. (16 prosent), uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsaktivitet på 10,4 milliarder fat o.e. (51 prosent) og uoppdagede ressurser i områder ikke åpnet for petroleumsaktivitet på 6,6 milliarder fat o.e. (33 prosent).

I Norskehavet nord er antatte ressurser 6,7 milliarder fat o.e., hvorav 79 prosent uoppdaget, viser Rystad energys estimater.

Ressursestimatene fordeler seg slik: Påviste ressurser (felt og funn) er 1,3 milliarder fat o.e. (21 prosent), uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsaktivitet på 3 milliarder fat o.e. (44 prosent) og uoppdagede ressurser i områder ikke åpnet for petroleumsaktivitet på 2,4 milliarder fat o.e. (35 prosent).

En nedgang i produksjonen i Nordsjøen, samtidig som at mer olje og gass vil bli funnet og produsert i Nord-Norge, vil føre til at Barentshavet og Norskehavet nord samlet vil være en større bidragsyter til olje- og gassproduksjon enn Nordsjøen og sydlige Norskehavet mot slutten av 2030-tallet.

Av produksjonen i Nord-Norge totalt, vil hoveddelen komme fra økt aktivitet i Barentshavet. Hoveddelen av produksjonen i Norskehavet vil komme fra Norskehavet nord.