Norge fremmet mandag krav i FN om å få klarlagt yttergrensene for kontinentalsokkelen. Hvis Norge vinner fram, sikres eneretten på ressursutnyttelse i nye 248.000 kvadratkilometer havbunn.

Mer enn ti års intens kartlegging ligger bak de norske kravene om å få satt de endelige grensene for den delen av kontinentalsokkelen som strekker seg utenfor 200 nautiske mil.

Underveis har både isbrytere og atomubåter blitt tatt i bruk for å kartlegge havbunnen.

Dette må sies å være en historisk dag. Vi har over flere hundre år vært vant til å finne grensene for de norske landområdene. Nå legges det vitenskapelige materialet fram for en endelig fastsettelse av hvor yttergrensen for Norge går på havbunnen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NTB.

Ikke «nye» områder
Han understreker at det etter norsk syn ikke er nye områder som underlegges kongeriket Norge, dersom grensene blir trukket på opptil 3.000-4.000 meters havbunn.

– Dette er areal som har vært norsk siden FNs havrettskonvensjon ble undertegnet i 1982. Kontinentalsokkelkommisjonen skal gå gjennom materialet og avgjøre om dette blir de nye yttergrensene for kontinentalsokkelen, sier Støre.

Den norske kontinentalsokkelen er i dag på rundt to millioner kvadratkilometer, eller sju ganger størrelsen på fastlands-Norge. Havrettskonvensjonen gir alle kyststater rett til en økonomisk sone på 200 nautiske mil ut fra landområdene. Med denne retten følger også en automatisk rett på en like stor kontinentalsokkel.

Der sokkelen strekker seg ut over 200 nautiske mil, skal kyststatene mot en avgift til det internasjonale samfunnet ha enerett på å undersøke og utnytte ressursene på havbunnen, men ikke i vannsøylen over.

Miljøhensyn
I første omgang er det petroleumsressurser som er aktuelle for, men ingen land har til nå startet olje- eller gassvirksomhet utenfor 200-milssonen.

– Det kan være snakk om store økonomiske ressurser for Norge i disse områdene. Men det ligger et stykke fram i tid. Til nå har det enten ikke vært aktuelt å gå så langt ut, eller vi har av miljømessige årsaker ikke tillatt aktivitet i disse områdene, sier Gahr Støre.

Norge er det sjuende landet som legger fram dokumentasjonen for Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrense (CLCS). Russland var først ute i 2001, men fikk beskjed om å komme tilbake med nye beregninger.

Svalbard-spenning
– Kommisjonen har imidlertid gitt aksept på de områdene som grenser inn mot Norge, og som Norge og Russland er enige om å være uenige om. De norske sokkelgrensene skal i hovedsak utvides i Norskehavet ut i Smutthullet og Smutthavet samt deler av Barentshavet.

– Disse utvidelsene er i utgangspunktet uproblematiske. Mer spenning er det rundt den delen av sokkelutvidelsen som strekker ser nord for Svalbard, sier stipendiat Torbjørn Pedersen ved Universitetet i Tromsø til NTB.

Befester jurisdiksjon
Pedersen er tidligere redaktør av Svalbardposten, og har de siste årene publisert flere artikler om sokkelutvidelsen i internasjonale tidsskrifter. Han ser framleggelsen av det norske sokkelkravet som et viktig skritt i prosessen mot en endelig og juridisk bindende grense for norsk kontinentalsokkel.

Pedersen mener også at norsk jurisdiksjon i den mer kontroversielle «Svalbard-sokkelen» kan bli sterkere befestet dersom kontinentalsokkelkommisjonen anerkjenner de norske kravene.

– Flere land har sterke politiske og økonomiske interesser i spill rundt kontinentalsokkelutvidelsen. Selv om havrettskonvensjonen slår fast at kyststaten har enerett på ressursene i disse områdene, kan land som Storbritannia og kanskje USA ha interesse av et annet regime. Om det kommer slike innsigelser gjenstår å se, sier Torbjørn Pedersen.