Norge skal være den nyskapende og ledende kunnskapsnasjonen i Nordområdene. Verktøyet er en langsiktig satsing på forskning og utvikling.

NTB

Det framholdt utenriksminister Jonas Gahr Støre da han på Universitetet i Tromsø presenterte regjeringens visjoner for Nordområdene. Han lanserte prosjektet Barents 2020 som har som mål å skaffe nye russiske og vestlige partnere til norskledede utviklingsprosjekter i Nordområdene.

Samarbeidsprosjekt
– Barents 2020 skal få i gang samarbeidsprosjekter – under norsk ledelse – som kan engasjere både Russland og vestlige land, sa Støre.

Han peker ut to sentrale områder i satsingen: Å utvikle petroleumsteknologi for nordlige områder, og å skaffe fram bedre kunnskap om hvordan man takler miljøutfordringene og utfordringene i ressursforvaltningen.

Vinn-vinn
– Barents 2020 kan også bli en arena for nærmere samarbeid med russerne om energiutviklingen i nord. Det gjelder ikke minst å få brukt norske erfaringer og norsk teknologi på russisk sokkel. Klarer vi å komme med i utviklingen på russisk side, kan det forlenge norsk oljealder med flere tiår. Dette er et vinn-vinn scenario, sa Støre.

Styrket forhold
Han gjentok målet om å gjøre Barentshavet til «et samarbeidets hav» og understreker viktigheten av å bygge sterkere kunnskapsmiljøer i Nord-Norge. I den bredt anlagte talen pekte han ut Kystvakten som hovedredskap i fiskeriforvaltningen. Støre mener «Elektron»-saken ikke har vært belastende, men tvert om styrket det norsk-russiske forholdet.

På trygg grunn
I et lengre resonnement rundt Norges suverenitet på Svalbard og i den omstridte vernesonen, slår utenriksministeren fast at Norge «står på folkerettslig trygg grunn». Han signaliserer at Norge støtter opp om Den internasjonale domstol i Haag, men ser ingen grunn til Norge å føre spørsmål knyttet til havområdene rundt Svalbard inn for domstolen.

– Vi er trygge på vår sak. Vi har imidlertid registrert at enkelte andre har reist muligheten for å gjøre det. En slik rettslig prøving tar vi med stor ro, sa Støre.