Norsk olje- og gassvirksomhet startet med å bore et hull som viste seg å være tørt. Siden 19. juli 1966 er derimot Norge blitt verdens åttende største oljeprodusent og verdens sjuende største gassprodusent.

NTB

Illustrasjon: Bjørn Helgøy

– Siden er det hentet opp olje- og gassverdier for vel 5.000 milliarder kroner, sier oljedirektør Gunnar Berge til NTB.

Norsk olje- og gassvirksomhet startet 19. juli 1966 da oljeselskapet Esso begynte boringen av en brønn på blokk 8-31 sørvest for Stavanger. Etterpå viste det seg at den var tørr. Siden ble det noen få oppturer, men flest nedturer for norske og internasjonale brønnletere, og tanken om å gi opp på norsk sokkel var nærliggende.

De utsikter man forutså for norsk kontinentalsokkel etter at det noen år tidligere var gjort funn utenfor nederlandske Groeningen, var bleknet atskillig.

Men så kom Ekofisk. Det er det første feltet på norsk sokkel som ble satt i produksjon. Datoen var 15. juni 1971. Fortsatt er det drivverdig. Trolig vil det være det siste av dagens produserende felter som vil bli stengt ned.

Behørig feiret
Norge har på 40 år utviklet seg til å bli en stormakt offshore. Vi er rangert som den tredje største oljeeksportøren og den åttende største oljeprodusenten i verden, og verdens tredje største gasseksportør og den sjuende største gassprodusenten.

40-årsjubileet ble behørig feiret i Oljedirektoratets lokaler i Stavanger onsdag, med oljedirektør Gunnar Berge som vert.

Flere av dem som var mannskaper på boreriggen «Ocean Traveller», var til stede i Stavanger onsdag. Rolf Øverland var kontrollromoperatør mens Tom Pogue og OIav K. Christiansen var muddloggere.

Blokken det ble boret på ligger nord for Ekofisk og sør for Balder/Sleipner.

I 1967 ble det funnet olje på Balderfeltet, men funnet ble ikke vurdert som drivverdig.
– Av de vel 700 brønnene som siden er blitt boret, har vel 300 inneholdt olje og gass. Det gir en funnprosent på vel 40 prosent, og dette karakteriseres internasjonalt som meget høyt, sier Berge til NTB.

Eksportverdier
De drivverdige brønnene på norsk sokkel har i disse 40 årene resultert i investeringer på vel 2.100 milliarder kroner, målt i dagens kroneverdi, og verdien av dagens råolje- og gasseksport samt rørtjenester står for vel halvparten av Norges totale eksport. Det forteller mye om den betydning olje- og gasseventyret har hatt.

I dag er 50 felt i produksjon på norsk kontinentalsokkel. Fra disse feltene ble det i fjor produsert 3 millioner fat olje og 85 milliarder standard kubikkmeter gass. Men eksperter mener at bare vel 30 prosent av de forventede samlete ressursene på norsk kontinentalsokkel er utvinnet. Det er ventet at petroleumsproduksjonen gradvis vil øke fram til 2011, og deretter gradvis bli redusert.

I løpet av 2006 skal det investeres vel 93 milliarder på kontinentalsokkelen, og det er ventet at investeringsnivået også vil være høyt de nærmeste to-tre årene inntil nivået blir liggende litt under dagens investeringer.

De enkeltprosjektene som vil ha det største investeringsomfang, er Snøhvit, Ormen Lange og Langeled.