Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har gitt Statoil konsesjon til kraftvarmeverk på Mongstad og en gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad.

Dette framgår av en pressemelding fra NVE onsdag.

Kraftvarmeverket skal integreres med dagens raffineri på Mongstad og vil kunne levere 280 MW elektrisitet og 350 MW termisk kraft. NVE stiller krav om at anlegget tilrettelegges for eventuell senere CO2-håndtering.

NVE gir samtidig konsesjon til å bygge en gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad. Gassrørledningen berører kommunene Øygarden, Fedje, Austrheim og Lindås i Hordaland og Gulen i Sogn og Fjordane.

Kraftvarmeverket med tilhørende gassrørledning vil gi betydelige samfunnsmessige fordeler. Kraftvarmeverket vil som følge av integrasjon med eksisterende raffineri oppnå en høy energiutnyttelse (over 70 prosent). Energibruken på raffineriet vil bli betraktelig mer effektiv, og verket vil gi økt forsyningssikkerhet lokalt, regionalt og nasjonalt. Gassrørledningen vil også muliggjøre bruk av gass til næringsformål i regionen.

Anlegget har moderate negative miljøvirkninger lokalt og regionalt.

Ulempene er i første rekke økte CO2-utslipp i Norge. Anlegget vil medføre en utslippsøkning på om lag 1 mill tonn CO2-ekvivalenter per år. Det tilsvarer om lag 1,7 prosent av dagens utslipp. Selv om kraftvarmeverket blir bygd, må de totale norske utslippene av CO2 holde seg innenfor rammene av internasjonale klimaavtaler. Det økte utslippet som følge av anlegget, må derfor bli kompensert av internasjonale kvotekjøp eller nasjonale tiltak.

Rensing og bruk av CO2 i oljeutvinning har svært høye kostnader. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til om CO2-håndtering vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt for kraftvarmeverket på Mongstad alene. NVE vil derfor ikke gi Statoil vilkår om dette i forbindelse med konsesjonen. I stedet krever NVE at det blir tilrettelagt for eventuell senere CO2-håndtering.

Det er også ventet at Statens Forurensningstilsyn (SFT) vil avgi sin innstilling til Miljøverndepartementet på denne siden av sommeren. Ref. artikkel i Petromagasinet 3-2006.