Gullfeberen raser i USA. Skyhøye internasjonale priser på det edle metallet har fylt en ny generasjon amerikanere med håp om rikdom og sendt dem ut på gullgraving.

NTB

Dan Ware driver jernvarehandel i Apache Junction, som er en moderne gjenskapning av en by fra Det ville vestens dager ved foten av Superstition Mountains – Overtrofjellene – i delstaten Arizona. Han forteller om stor etterspørsel etter gullgraverutstyr.

Ware er grunnlegger av en klubb som kaller seg Skattjegerne i Overtrofjellene, og leder klubben sammen med sin kone. Medlemstallet har økt fra 70 til 400 på to år, forteller jernvarehandleren til nyhetsbyrået AFP.

Lommerusk
Dan Ware selger ikke bare utstyr, men også løyver til å lete etter gull på statseid jord. Et slikt løyve koster 75 dollar eller vel 380 kroner, og det blir rent lommerusk i forhold til det gullgraverne håper å tjene.

For på de internasjonale markedene har gullprisen i år vært oppe i over 1.000 dollar per unse, det vil si per 28,35 gram, mellom tre og fire ganger så mye som for få år siden. Det nye gullrushet brøt ut i fjor høst, forteller Dan Wares kjøpmannskollega Steve Robertson.

– Det er dels en følge av at den amerikanske økonomien skranter stygt, og dels et slags hobbyfenomen. Folk ønsker å tjene penger, men de vil også ha det moro mens de gjør det, og dette er mye billigere enn golf, påpeker Robertson.

Basill
Harold Allen er 50 år gammel, og har lett etter skatter i bakken i 40 av disse årene.

– Blir man først bitt av denne basillen, er man smittet for godt, sier Allen, som selv har funnet gull – men ikke så mye at han ble rik. Han husker ikke engang hva han fikk for gullet.

Den store drømmen for ham og de andre moderne gullgraverne er enten å gjøre et helt nytt kjempefunn, eller å snuble over en gammel og glemt gruve. Det snakkes mye om et skjerp som kalles «Nederlenderens gruve» i Overtrofjellene.

En nederlandsk gullgraver skal nemlig i sin tid ha funnet en rik åre av gullmalm i disse fjellene. Men i dag er det visstnok bare de lokale apasjeindianerne som vet hvor åren går. Og apasjene vet å holde kjeft.