– Miljøødeleggelsene vil føre til de største økonomiske endringer verden har sett på 100 år, konkluderer presidenten i The Worldwatch Institute, Chris Flavin. Mandag presenterte han instituttets verdensstatus for 2008.

NTB

Rapporten tegner imidlertid et forholdsvis optimistisk bilde av en alvorlig situasjon der utviklingen av ny teknologi står sentralt.

Flavin sier at endringene i klima og miljø vil skape sin egen forretningsverden.
– Klimaendringene har allerede fått store konsekvenser for verdensøkonomien og i de enkelte lands økonomier. Vi ser det på oljeprisen, vi ser at fiskerier bryter sammen i mange land og vi ser vannkriser i China, India og Afrika, sier han.

Offentlig medvirkning
For å få til et samspill mellom økonomi og klima, mener han det er nødvendig med sterkt partnerskap mellom offentlige myndigheter og privat sektor, slik at det blir mulig å styre utviklingen i riktig retning.

Miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim (SV), som var med på presentasjonen i Oslo, slår fast overfor NTB at utviklingen av ny teknologi ikke kommer av seg selv, men at den er avhengig av regulering fra samfunnets side.

– Vi trenger også en bredere internasjonal debatt om kjøp av økologiske tjenester. Det må bli lønnsomt og ta vare på naturressurser, ikke bare forbruke. Derfor må vi forsøke å lage globale mekanismer der land får betalt for ikke å ødelegge naturressursene sine, ser miljøvernministeren.

– Frp tar feil
Han sier at Fremskrittspartiet tar feil på alle punkter i sin holdning til problemene.
– Den alvorlige situasjonen driver fram ny teknologi fordi nesten alle skjønner at det er helt nødvendig å gjøre noe. Utviklingen av ny teknologi skjer gjennom samfunnsendringer, og regulering må til. Markedet alene klarer det ikke fordi det først og fremst legger vekt på kortsiktig gevinst, og derfor har en tendens til å velge de billigste og enkleste løsningene. Dette driver ikke fram ny teknologi, sier Solheim.

– Det er et enormt potensial i teknologiske endringer, men de kommer bare ved hjelp av tøffe krav til industrien. Det viktigste nå er å få industrien til å gå fra å produsere nisjeprodukter til masseproduksjon, fortsetter han.

– Ikke hele svaret
Solheim innrømmer at teknologiske nyvinninger ikke er hele svaret på klimautfordringene, men en viktig del.
– Det er umulig for fattige land å få den veksten de har krav på uten ny teknologi og det er umulig å hindre at rike land må redusere sin levestandard uten en slik utvikling, sier han.

Han sier at rapporten fra The Worldwatch Institute viser at den nye teknologien allerede finnes, men at det gjenstår å gjøre denne nisjeteknologien tilgjengelig for alle.

Solheim ser ikke noe galt i at noen tjener penger på teknologiutvikling, og kommer med en sterk oppfordring til norske selskaper å bevege seg inn i den «etterfossile tidsalder».