Russisk ekspert mener skifergassens inntreden på markedet kan resultere i gassoverskudd for Europa, og slår samtidig fast at produksjon fra Russlands arktiske sokkel er enormt kostbar. Dermed er grunnlaget for Shtokman-utbyggingen borte.

– Teknologigjennombruddet som muliggjør produksjon av skifergass endrer gassmarkedet i USA. Skifergassproduksjon endrer kanskje grunnlaget for eksport av gass til landet, fortalte Dr. Anatoly Zolotukhin, professor ved Gubkin State University, Oil and Gas de fremmøtte ved Intsoks olje- og gasskonferanse i Tromsø i dag.

Les et fyldigere intervju med Dr. Zolotukhin her.

– På sikt kan dette bety at Europa får et gassoverskudd, sa han, og presiserte:

– Med gassoverskudd mener jeg at tilbudet blir større enn etterspørselen. Skifergass, hvor også Europa har store forekomster, kan utgjøre så mye som 15 Tcm (billioner standard kubikkmeter), hvorav 10 Tcm anses som utvinnbart ut i fra dagens teknologi. Europas gasskonsum er 550 bcm (milliarder standard kubikkmeter). Dermed kan skifergassen dekke behovet i opptil 20 år, og hva skjer da med russisk gass, spurte han retorisk.

Dermed slo han den første spikeren i Shtokman-kista.

Produksjon fra arktisk sokkel ikke lønnsomt

Den neste, og muligens siste spikeren i Shtokman-utbyggingen, et eventyr som kanskje får sin ende 5. februar, når Gazprom samler troppene og toppene til en nærmere evaluering, handlet om lønnsomhet:

Dr. Zolotukhin presenterte også tall som viste kostnaden ved produksjon av olje og gass i de forskjellige deler av Russland. I de «utviklede regionene» var prisen per tonn mellom USD (US dollar) 30 og 50; i øst-Sibir var prisen mellom USD 60 og 80; i Far East-regionen USD 200-300; mens på Arktisk sokkel, som inkluderer Shtokman, var prisen mellom USD 500 og 700 per tonn. Det tilsvarer 68,5 til 95,9 dollar per fat oljeekvivalent!

– Dette betyr at produksjon fra russisk arktisk sokkel ikke er lønnsomt på nåværende prisnivå, slo Dr. Zolotukhin fast.

Les et fyldigere intervju med Dr. Zolotukhin her.