,
«Fokuset på Norden i Economist er interessant, men beskrivelsen av Norge er overfladisk. De tror vi er medlem av Opec», skrev Kjetil Lismoen (@kjetilLismoen).
«Economist skriver at Norge er OPEC-medlem og synes Helge Lund har for dårlig betalt. Artig sak», skrev Anders Bjartnes (@abjartnes).
Utenkelig
Dag Harald Claes, professor i politisk økonomi ved Universitetet i Oslo, har også sine tanker om utspillet.
– At Norge er medlem av OPEC må være en feilslutning fra The Economists side. Det er utenkelig for Norge å gå inn i et formelt samarbeid i dag, sier han.
På en annen side har Norge et uformelt samspill med OPEC som kan betraktes som usolidarisk av andre vestlige land. Kritikken fra USA har ikke latt vente på seg, selv om samspillet holdes innenfor rammen av utenrikspolitiske tilknytninger som NATO-samarbeidet.
– Det er ingen grunn til å se på Norge som et OPEC-land. Men det er klart at man kan spekulere i hvordan forholdet er. Norge har tidvis opptrådt som om man var medlem av OPEC. Dette var særlig tydelig på midten av 80-tallet, under Brundtland-regjeringen.
– På denne tiden var dette et politisk betent spørsmål. Norge og OPEC-landene hadde, og har fortsatt, felles økonomiske interesser. Samtidig var Norges viktigste allierte, USA, i konflikt med organisasjonen. Amerikanerne likte dårlig at OPEC forsøkte å styre oljemarkedet og protesterte tydelig på Norges bidrag til dette, sier Claes.
I dag har Norge en såkalt «working relationship», hvor man har en jevnlig kontakt med OPEC-landene gjennom ulike fora, blant annet gjennom International Energy Forum (IEF). Her fremmes energidialogen på tvers av tradisjonelle skillelinjer, regionalt og globalt. Per dags dato består Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) av Algerie, Angola, De forente arabiske emirater, Ecuador, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia og Venezuela.