FNs klimaforhandlinger kan føre til krav om at norsk skipsfart må kutte anslagsvis 30 prosent av CO2-utslippene innen 2020. Men offshorerederiene slipper trolig billigere unna enn det containerrederiene gjør.

Hanna Lee Behrens og Tor Christian Sletner fra Norges Rederiforbund. (Foto: ELISABETH FIVELAND)

– Det er lite som tyder på store utslag for offshorerederiene, uten at jeg vil si det med sikkerhet. Containerrederier blir rammet i større grad, tror Tor Christian Sletner, seksjonsleder for miljø, sikkerhet og innovasjon i Norges Rederiforbund (NR).

– Ankerhåndteringsfartøy har en svært høy installert effekt i forhold til arbeid de skal utføre. Vi må derfor vurdere i mer detalj hvordan en eventuell indeks for offshoreflåten kan utarbeides, legger Hanna Lee Behrens til, direktør for sikkerhet, miljø og innovasjon i NR.

Hun leder styringskomiteen for det nasjonalt opprettede Forum for miljøvennlig skipsfart, som i Oslo forrige uke arrangerte møte om hvordan maritim industri kan bli påvirket av FNs klimaforhandlinger og nytt regelregime med blant annet foreslått kvotehandelssystem.

Forumets mandat er å arrangere blant annet seminarer der både myndigheter og næringen kan diskutere muligheter og utfordringer med framtidig regelverk. Norges forslag til framtidig regelverk skal bringes inn for International Maritime Organization (IMO), som har ansvaret for å spille inn endelig forslag til United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC).

Anslår 20-30 prosent
– Internasjonal skipsfart må ta sin rettferdige andel av utslippsreduksjoner, og det arbeidet må gjøres av IMO. Det må stilles like krav til alle skip, uansett flagg, sier Sveinung Oftedal, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet. Han orienterte forumet om Norges deltakelse i klimaforhandlingene.

­- Skipene må registreres i et kvoteregister der hvert enkelt skip får et kvotesertifikat, og sertifikatet må fornyes etter godkjent innrapportering av årlige utslipp. Fartøyene må designes deretter, sa Oftedal til frammøtte redere og skipsbyggere.

Eksperter som stilte på møtet, anslår at det vil komme krav om åtte prosent utslippsreduksjon innen 2012, i tråd med Kyoto-avtalen. Innen 2020 er det forventninger om at internasjonal skipsfart ha redusert utslippene med anslagsvis mellom 20 og 30 prosent. Det kan føre til store, økonomiske konsekvenser for rederiene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tore Longva fra DNV presenterer formelen som ga energi-indeksen. (Foto: ELISABETH FIVELAND)

Energi-indeks
På oppdrag fra norske myndigheter har Det norske Veritas (DNV) deltatt i arbeidet med Energy Efficiency Design Index (EEDI), som er et av flere tiltak som diskuteres i IMO. EEDI vil være et måleverktøy som forteller hvor energieffektivt et skip er ut fra blant annet dødvekttonn, fart, drivstoff og kapasitet. Indeksen foreløpig laget med tanke på tankskip, bulk og containerskip.

Ulike typer skip slår ulikt ut på indeksen. Et gammelt, mindre skip som går sakte, kan bli oppfattet som et «grønnere» skip enn et nyere, større fartøy som går raskere. Rederne er opptatt av at indeksen skal fungere rettferdig.

– Vi har tatt følgene av klimaforhandlingene innover oss, men vi må finne rettferdige tiltak for å løse de kravene omverdenen har gitt oss. I den sammenheng er DNV en verdenskapasitet. Indeksen er en del av det internasjonale arbeidet for å løse de utfordringene internasjonal skipsfart står overfor, sier Behrens i NR.

Må unngå pirater
Et av målene er å finne en kode på miljøvennlig skipsdesign, som sørger for optimal, operasjonell drift. Regelverket må ta hensyn til behov for å øke fart i særskilte tilfeller, som for eksempel når skip seiler i farvann med piratvirksomhet. Går skipet for sakte utenfor kysten av Somalia, kan piratene klare å klatre om bord.

For tiden jobbes det også med en plan for markedsbaserte instrumenter for alle skip, i tillegg til en frivillig ordning med operasjonell indikator. Alle rederier forventes imidlertid lage en Ship Energy Efficiency Management Plan (SEEMP).

– Vi må fortsatt lage en miljøvennlig industri, som kan gi konkurransefordel i framtidens marked. Det er viktig å se dette utover et ti års perspektiv. Vi må huske at skipsfarten står for over 80 prosent av all internasjonal transport globalt, påpeker Sletner i NR.

– Norsk flåte har i et historisk perspektiv vist vilje og evne til å møte krav og innovasjon. Vi må imøtekomme nye miljøkrav på en moderne måte som gir konkurransefordeler. Sammen med IMO, skal vi jobbe mer med dette regelverket, lover Behrens.