Etter å ha vært en del av norsk petroleumsindustri siden 1964 er nå Hydro-navnet en sagablott innen olje og gass. Tidligere Hydro-ansatte synes det er helt greit.

Få FøLELSER RUNDT NAVNEVALGET: Per Martin Labråthen. (foto:CMC, INDUSTRI ENERGI).

Det var mye følelser i sving da rundt 5.000 Hydro-ansatte ble ansatt i det nye storselskapet StatoilHydro i 2007. Navnevalget var et stort poeng i fusjonen.

– Utgangspunktet i fusjonsavtalen var at ingen av navnene skulle bli med videre i fusjonsprosessen. Det har vært en del av historikken da den største eieren, den norske stat, la press på at Statoil-navnet gikk videre, sier nestleder for fagforeningen Industri Energi StatoilHydro, Per Martin Labråthen, til petro.no.

Bleiknet med tiden
Labråthen forteller at flere de ansatte med lang fartstid i Hydro hadde sterke følelser for navnevalget, og ønsket en videreføring av Hydro-navnet. Men følelsene bleiknet med tiden, og da valget falt på Statoil var det lite intern uro.

– Jeg personlig har ingen følelser rundt navnevalget. Men på den andre siden vet jeg det er en del folk som kan være litt hårsåre i den forbindelse. Men det er absolutt et mindretall av de tidigere Hydro-ansatte, forteller Labråthen.

­ Begge kulturer består
– Betyr navnevalget at Hydro-kulturen blir fjernet fra selskapet, sammen med navnet?

– Det tror jeg ikke. Jeg tror Statoil vil bestå av ansatte fra to selskaper med de kulturene som har vært og er. Miksen av disse har fungert godt, og vi har fått mye positivt ut av dette. Kultur er noe du må bygge, ikke noe du får, sier Labråthen til petro.no.

Tar med elementer fra begge
Han mener selskapet er i ferd med å bygge sin kultur, og at elementer fra begge selskapene vil tas med videre.

– Hvordan skiltes Hydro og Statoil-kulturene før fusjonen?

– Det ønsker jeg ikke å gå inn på. Det var to gode kulturer, hver for seg, svarer Labråthen.

Denne saken er hentet fra vårt søsternettsted petro.no . Både petro.no og Oilinfo er en del av mediehuset PETROMedia.