Subseakompresjon kan bli det neste store om Statoils sine mange planer oppfylles. Forrige uke ble konseptvalgt for åsgard subsea compression tatt, nå venter Ormen Lange og Gullfaks.

Takket være høyt trykk strømmer hydrokarbonene ofte ut i store mengder med en gang reservoaret nås, men når oljen og gassen produseres faller også trykket. For at hydrokarbonene skal ha nok trykk for å reise gjennom rørledninger til mottaksterminaler er det i flere tilfeller nødvendig med kompresjon.

På plattformdekket er dette ikke hokus pokus, men plassmangel og utgifter kan nå føre kompresjonen ned i dypet. Spesielt på Ormen Lange hvor det ikke er en plattform topside vil en kompresjonsløsning på havbunnen være å foretrekke.

Les også: Utvinner 85 % med subseakompresjon

Vedtok åsgard-konsept
Forrige uke vedtok Statoil konseptet for åsgard, og de to reservoarene Mikkel og Midgard, konseptet har fått navnet åsgard subsea compression, og nå gjenstår investeringsbeslutningen. Denne skal ifølge Statoil komme første halvår neste år. Margareth øvrum fortalte under offentliggjøringen av konseptet at løsningen som velges vil kunne være relevant for omkring ti andre felt på norsk sokkel.

I motsetning til topside kompresjon har subseakompresjon ikke vært testet i drift, men både Aker Solutions, FMC og Framo er på jobben med å teste ut løsninger til undervannsbruk. Førstnevnte er i gang med kvalifiseringsprogram for sin løsning på Aukra, og er nå i fasen med å sette sammen en løsning for å testing i forbindelse med Ormen Lange. Utstyret skal settes i vann i to år for å gjennomgå testing, og hvis alt går etter planen kan utstyret settes på bunnen i løpet av noen år.

– Jeg har alltid sagt at jeg kommer til å se på det som et nederlag hvis vi må plassere en kompresjonsløsning på overflaten på Ormen lange, sier øvrum om prosjektet.

Gullfaks-teknologi testes
Men selv om både Ormen lange og åsgard er på trappene så ligger også våtgasskompresjon for Gullfaks i horisonten. I dag er Framo i full gang med testing av teknologi i sitt egenkonstruerte hydrokarbontestingsanlegg. Selskapet er kjent for sin pumpeteknologi subsea, og ifølge salgssjef for Framo Engineering, er ikke teknologien helt ulik for kompresjon.

– Denne enheten er ikke så annerledes fra hva vi vanligvis gjør, nemlig subsea pumpestasjoner. Vi har levert flere multifase løsninger for øking av trykk, og multifasepumper øker trykket like mye for gass som væske. Dimensjonene for dette prosjektet er større, og vi har inkludert en prosessavkjøler, siden temperaturen på gassen øker når den komprimeres, forteller salgssjef Nils Arne Sølvik om Gullfaks-prosjektet.

Les også: Utvinner 85 % med subseakompresjon

Løsningen som jobbes frem er mindre enn både for Ormen lange og åsgard, og det var lenge ventet at denne skulle avklares før åsgard.

Les mer om teknologien som testes til bruk for subseakompresjon i vårt magasin PetroNews. Artikkelen » Subsea compression: That extra push below» finner du HER . (Artikkelen foreligger kun på engelsk)

åsgard-løsningen til Statoil: