Norsk olje og gass: Ubalanse mellom oljeinntekter og -pengebruk

Torsdag legger regjeringen frem sitt siste statsbudsjett for denne stortingsperioden.

Finansminister Siv Jensen henter NOK 225,6 milliarder fra Oljefondet for å få statsbudsjettet, på totalt 1.301 milliarder kroner, til å gå opp i 2017.

Ifølge Norsk olje og gass er det en kraftig ubalanse mellom inntekter og pengebruk.

– Inntektsfallet fra petroleumsnæringen og den økende ubalansen mellom oljeinntekter og oljepengebruk, er alvorlig, uttaler administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– For å opprettholde og videreutvikle dagens velferdssamfunn er vi avhengig av at det legges til rette for fortsatt utvikling av norsk sokkel gjennom å tildele nytt attraktivt areal, sier han.

Dersom det ikke åpnes for nye felt vil det uavhengig av oljepris, om få år bli tilført vesentlig mindre penger fra petroleumsnæringen til statsbudsjettet, ettersom flere av dagens felt nærmer seg slutten av sin levetid.

Tallene byttet om

I 2014 var oljeinntektene (statens netto kontantstrøm) 312 milliarder og oljepengebruken (overført fra pensjonsfondet) 156 milliarder. I budsjettet for 2017 er tallene byttet om, og bruken høyere enn inntektene. Oljeinntektene er anslått til 138 milliarder, mens oljepengebruken er 260 milliarder.

– Hvis dette fortsetter vil vi raskere måtte kutte i velferdstilbudet eller øke skattene for å beholde velferdstilbudet. Dette viser hvor viktig det er at vi klarer å opprettholde de store inntektene fra olje- og gassvirksomheten, sier Schjøtt-Pedersen

I forslag til statsbudsjett reduserer regjeringen selskapsskatten til 24 prosent. For olje- og gassnæringen nulles denne lettelsen ut gjennom økning av andre skatter.

– I en situasjon der regjeringen reduserer selskapsskatten for å øke konkurransekraften til norsk næringsliv er det oppsiktsvekkende at dette ikke skal gjelde for Norges viktigste næring, avslutter Schjøtt-Pedersen.