Optimismen blant bedriftene målt ved Vestlandsindeks faller videre til sitt laveste nivå noensinne, og 1 av 3 tror norsk økonomi er på vei inn i en lavkonjunktur, viser Sparebanken Vest sin temperaturmåler for fjerde kvartal 2014. Det er bedrifter med virksomhet knyttet til olje- og gassindustrien som i hovedsak demper optimismen på Vestlandet.

– Vestlandsindeks bekrefter at fallende oljepris, investeringskutt og en rekke meldinger om bemanningsreduksjoner i olje- og gassindustrien har medvirket til at bedriftsledere i vår region er mindre optimistiske, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.

– Samtidig ser vi at bedrifter som ikke har virksomhet knyttet opp mot oljesektoren har hatt en stabil utvikling i synet på både nåtid og fremtid gjennom 2014. Dette bidrar selvfølgelig til å nyansere bildet, men kan samtidig indikere at potensielle smitte-effekter ved noe lavere fart i oljebransjen enda ikke har materialisert seg, sier Fresvik.

Vestlandsindeks er en rundspørring blant 700 bedriftsledere i de fire vestlandsfylkene, og kan komme ut på et tall mellom 0 og 100, hvor et tall under 50 indikerer pessimisme og et tall over 50 indikerer optimisme.

Nedgang
For fjerde kvartal viser resultatindeksen, som måler den økonomiske situasjonen siste tre måneder en nedgang fra 62,2 til 61,6. Forventningsindeksen sier noe om Vestlandsbedriftenes forventning til de neste seks måneder, og denne viser en nedgang fra 64,5 til 63,2. Nedgangen i optimismen i fjerde kvartal er imidlertid mindre enn den nedgangen man så i forrige kvartal, og det er store ulikheter mellom virksomheter som har omsetning knyttet til olje- og gassvirksomhet versus virksomheter som ikke har det.

Professor i samfunnsøkonomi Victor Norman ved Norges Handelshøyskole sier det er veldig hyggelig å se at det fortsatt er optimisme, selv om det er litt mindre enn før.

– Jeg tror det er uttrykk for en ukuelig, vestlandsk tro på egen evne til å finne løsninger — og den kan nok komme godt med i årene fremover, sier Norman.

Samlet er fremdeles 55 prosent av virksomhetene positive til det neste halvåret, ned fra 60 prosent i tredje kvartal. Det er først og fremst underindeksene for lønnsomhet og etterspørsel som trekker ned, og indeksen for sysselsetting er den aller svakeste.

Ni prosent av bedriftene som ikke har omsetning knyttet til oljeindustrien har redusert bemanningen i siste kvartal sammenlignet med 18 prosent av bedriftene som har mer enn 50 prosent av omsetningen knyttet til olje- og gassvirksomhet.

– Det at vi nå ser et noe mindre stramt arbeidsmarked i regionen kan også gi muligheter for virksomheter som før har vært begrenset av tilgang til kvalifisert arbeidskraft, sier Fresvik.

Mens 76 prosent av bedriftene svarte at tilgang på arbeidskraft var en begrensende faktor i fjerde kvartal i fjor, så har det antallet nå sunket til 69 prosent.

Lavkonjunktur i sikte?
Etter flere år med en oljesmurt økonomi på høygir er det stor usikkerhet blant bedriftslederne om hvordan den økonomiske utviklingen vil bli fremover. 34 prosent av de spurte tror det er sannsynlig at norsk økonomi er på vei inn i en lavkonjunktur, mens 30 prosent mener det er usannsynlig.

Likeledes tror 33 prosent at nedturen oljeindustrien har opplevd i 2014 vil forsterkes fremover, 41 prosent tror situasjonen vil forbli omtrent som i dag, mens 16 prosent tror situasjonen vil bedre seg.

– Når utviklingen i vår landsdel er så tett korrelert med utviklingen i oljeprisen og -industrien, er det klart at et fall i oljeprisen på over 30 prosent bare siden i sommer, påvirker hvordan bedriftsledere på Vestlandet planlegger for ulike scenarioer for fremtiden, sier Fresvik.

– I øyeblikket er nok nedsiden mer sannsynlig enn oppsiden, men i et litt lengre perspektiv er det viktig å huske to ting — det ene er at oljealderen kommer til å vare i mange tiår til; det andre er at økonomisk suksess i det lange løp handler mer om evne til innovasjon og omstilling enn om gunstige rammevilkår. Begge deler taler til Vestlandets fordel, sier Norman.

Fresvik sier at historien viser at når usikkerheten øker er det noen bedrifter som setter investeringsplaner på hold, mens andre utnytter nedgangsperioder til å ruste seg for fremtiden.

– Analyser fra forrige krise, viser at bedrifter som hadde finansielle reserver og god likviditet ved inngangen til krisen og som gjorde fornuftige reinvesteringer i egen bedrift, ble mindre påvirket og kunne styrke sin relative konkurransekraft gjennom krisen. De hadde mulighet til å «ri av seg» nedturen i stedet for å gjøre kortsiktige tiltak som kunne skade vekstmuligheter og lønnsomheten på sikt. Bedrifter med solid kapitalbase og interessante reinvesteringsmuligheter, vil med andre ord kunne styrke sin relative posisjon dersom vi skulle stå ovenfor en ny nedgangskonjunktur, hevder Fresvik.

Vestlandsindeks 4/14 har også spurt de 700 bedriftene om å trekke frem hva som vil ha størst positiv påvirkning på 2015. Da svarer 22 prosent endrede offentlige rammebetingelser og 20 prosent bedre tilgang til kvalifisert arbeidskraft.

De to faktorene bedriftene trekker frem som vil ha størst negativ påvirkning på 2015 er oljeprisen (20 prosent) og utviklingen i lønnsnivået (15 prosent).

– Bedriftene har utvilsomt rett i bekymringen for kombinasjonen av lave oljepriser og høye lønninger. Oljevirksomheten har presset lønningene opp, og det er dessverre ingen automatikk i at de vil falle igjen når oljepris og oljeaktivitet synker. Vi vil imidlertid i så fall få lavere kronekurs, og det hjelper noe, sier Norman.