Én prosent økt utvinning på norsk sokkel vil gi staten 300 milliarder i økte inntekter. Draugen er et godt eksempel. Da produksjonen startet i 1993 hadde feltet en antatt utvinningsgrad på under 40 prosent. Nå er det et av de norske feltene med høyest utvinningsgrad; på rundt 70 prosent.

Gjennom et ekstraordinært møte med olje- og energiminister Tord Lien, har olje- og gassindustrien i dag gitt klare tilbakemeldinger til politisk ledelse.

– En samlet bransje har klare forventninger til at regjeringen og stortingsflertallet leverer til en næring som nå opplever en nedjustering i investeringsnivå, sier Gro Brækken, administrerende direktør i Norsk olje og gass.

For å treffe gode tiltak som på sikt hindrer at denne nedjusteringen blir til en nedoverbakke må regjeringen og stortingsflertallet gjøre noe på følgende områder, ifølge Norsk olje og gass:

Må følge opp økt utvinning
I regjeringens plattform står det klart at det skal fremmes forslag som gir insentiver til økt utvinning (IOR), altså å hente opp mer olje og gass fra eksisterende felt.

– Én prosent økt utvinning vil gi staten 300 milliarder i økte inntekter. Det er viktig for både samfunnsøkonomien, arbeidsplasser og teknologiutvikling. Her har bransjen helt klare forventninger til at regjeringen følger opp. Hvis ikke kan vi risikere å ende med at bare halve åkeren blir høstet, sier Brækken.

Gevinsten ved å satse på økt utvinning blir nå langt større enn noen kunne ha forutsett. Dette vil påvirke det totale tilgjengelige ressursgrunnlaget på sokkelen, i tillegg til at satsing på økt utvinning er psykologisk viktig for en næring som nå bremser opp.

– Resultatet vil være en forsiktig stimulans til aktivitet og sikring av arbeidsplasser, selv om oljeprisene nå har sunket, sier hun.

Advarer mot å øke CO2-avgiften
En ny økning av denne avgiften tett opp mot forrige økning vil være meget uheldig. Spesielt siden man nå opplever et spesielt kostnadsfokus i bransjen, hvor bedrifter reduserer både bemanning og investeringer. Økte avgifter vil kunne føre til at flere prosjekter blir ulønnsomme, og at investeringer stanses eller utsettes. IHS-rapporten som kom tidligere i høst viser dessuten at uforutsette endringer i rammebetingelser kan gjøre det mindre attraktivt for utenlandske selskaper å investere i Norge. Det vil bidra til å forsterke fallet i investeringene og ramme norsk økonomi i større grad.

– Det synes å herske en oppfatning blant noen om at en ytterligere økning av CO2-avgiften, som ble doblet i Statsbudsjettet 2013, vil være et godt klimatiltak. Det er viktig at regjeringen forstår at en økning her kan få uheldige konsekvenser for norsk sokkel, som allerede er på miljøtoppen i verden. Da kan også eksporten av miljøteknologi reduseres, med de ringvirkningene det gir. Det kan ikke være målet for noen, målet må jo være å sikre at samfunnsøkonomiske miljøtiltak faktisk gjennomføres, og der ligger vi milevis foran de fleste. Skal vi få til globale klimakutt, er det høyere kvotepris vi må jobbe mot, sier Brækken.

CO2-avgiften har, siden den ble innført på norsk sokkel i 1991, ført til utslippsbesparelser på flere millioner tonn CO2 innenfor Norges grenser. Et velfungerende kvotesystem med dyrere kvoter vil derimot føre til at også resten av Europa kommer etter Norge. Hvis den norske tilleggsavgiften da blir så høy at norsk sokkel – som leder an når det kommer til miljøvennlig petroleumsteknologi – utkonkurreres, vil det kunne slå negativt ut for det totale klimaregnskapet.

– Målet må jo være et så velfungerende kvotesystem at vi ikke lenger trenger den norske særavgiften. Derfor mener vi regjeringen må holde seg til forliket om at CO2-prisen skal ned når kvoteprisen går opp, sier Brækken.