Marginale felt, standardløsninger, arktiske strøk, tung olje og fast-track-utvikling. Stikkordene var mange på årets feltutviklingskonferanse, men pekte mot den samme fremtidsutfordringen: Resten av ressursene er krevende å utvinne.

Den 12. feltutviklingskonferansen gikk denne uka av stabelen på Quality Hotel Edvard Grieg på Sandsli utenfor Bergen. Foredragsholderne var mange, men tematikken som var sentral for de fleste var hvordan man skal få utvunnet olje- og gassressursene som er igjen i verden mest mulig effektivt.

SATS På TEKNOLOGI TIL MARGINALE FELT: Det var oppfordringen fra Det norske-sjef Erik Haugane. (Foto: HENRIK SALTHE)

Marginal teknologi
Det norske-sjef Erik Haugane åpnet konferansen friskt med en klar oppfordring til leverandørindustrien: Sats på teknologiutvikling mot marginale felt.

– Hvis leverandørindustrien er redd for at de ikke har nok å gjøre de neste åra, er det fordi de ikke ser dette bildet. Det er ikke snakk om at noen vil finne en ny Ekofisk, men en kan få til tusen andre små prosjekter på norsk sokkel, sa han.

Les mer om Hauganes utspill her.

Samlebånd
Også Bjarne Bakken, leder for tidligfaseutvikling hos StatoilHydro, ga uttrykk for at nye tider krevde nye tekniske løsninger.

– Produksjonen vil gå ned. Vi må gjøre maksimalt ut av de feltene vi har i drift i Norge, i tillegg til at det er mange småfelt vi må gjøre lønnsomme, uttalte han.

Han slår et slag masseproduksjon og standardisering av løsninger, og mener det kan være med på å få ned prisene på feltutbygginger.

– Vi er nødt til å bli bedre på å rått kopiere den samme løsningen inn på mange noenlunde like felt. Det går selvfølgelig ikke an over alt, men det er mulig i et helt annet omfang enn det vi gjør i dag.

Tørt er best
Neste mann på talerstolen, Einar Erfjord, trakk fram det nylig foreslåtte Gudrun-konseptet som et eksempel på hvordan man kan få ned kostnadene på feltutviklinger.

– Man kan optimalisere tekniske løsninger, se på synergier på tvers av prosjekter og lisenser, og jobbe mot standardisering. I tillegg ser vi kanskje en bevegelse bort fra store subsea-utbygginger. Kan en gjennomføre et prosjekt med tørre brønner, så gjør det, anbefalte Erfjord, som er StatoilHydros prosjektleder for tidligfaseutvikling for Gudrun og Sigrun.

Tvillingene Victoria og Kristin
Stafettpinnen ble senere gitt videre til Tore Bø i Total, som fortsatte på samme kurs som Bjarne Bakken. Han gjorde det klart at om det ble en utbygging på Victoria-funnet, som for tiden blir avgrenset av «West Phoenix», kunne prosjektet bli en kopi av Kristin-feltet.

SUBSEA I FRITYRGRYTA: Helge E. W. Albertsen snakket om Yttergryta-prosjektet. (Foto: HENRIK SALTHE)

– Vi trenger teknisk robuste løsninger som gir en stødig og jevn produksjon. Tilgjengelighet og pålitelighet er ekstremt viktig i dette prosjektet, det samme er kostnadsnivå. å bygge ut felt på Haltenbanken er veldig krevende og kostbart, konkluderte han.

Total ønsker også å bygge ut Hild, og da trakk Bø linjer til Gudrun-feltet.

– Vårt base case er en plattformutvikling, for feltet er komplekst, ikke ulikt Gudrun. Vi vil prøve å få til en såkalt «normally not manned»-operasjon ved å flytte subsea-teknologi opp på plattformen, forklarte Bø.

Fastfood fra Yttergryta
Mot slutten av konferansens første dag tirsdag, trakk Helge E. W. Albertsen fra StatoilHydros Yttergryta-prosjekt fram standardisering som noe av nøkkelen til at prosjektet kom så fort i produksjon; utbyggingen er nemlig en kopi av åsgard.

– I Yttergryta hadde vi faktisk letefase, planleggingsfase og utføringsfase samtidig, kommenterte Albertsen.

Ingen tro på Shtokman-dato
Konferansens dag to åpnet også med et brak, da Thomas Bernt, ansvarlig for offshoreutbyggingen i Shtokman Development AG innrømte at prosjektet trolig ble utsatt.

Les mer om Shtokman-uttalelsen her.

Han var også skeptisk til at det ferske riggselskapet Gazflot skulle bygge rigger og bemanne dem med uerfarne folk for boring i et av verdens mest krevende områder.

– Når det gjelder mannskapet blir det sannsynligvis en del personer som aldri har vært på en rigg før, sa Bernt, og uttrykte også bekymring over at Shtokman-eier Gazprom har for få folk i utviklingsselskapet sammenlignet med utviklingspartnerne Total og StatoilHydro.

Store borekostnader

REKKER NEPPE OPPSTARTSDATO: Det tror Thomas Bernt i Shtokman Development AG. (Foto: HENRIK SALTHE)

Også neste foredragsholder, Lars Helge Flølo, rettet blikket utenfor Norges grenser, til de britiske oljefeltene Mariner og Bressay. Også her var mantraet at den lette oljen er funnet, nå må det hardere kost til. Oljen er nemlig veldig tung.

– Boringen er ekstremt viktig, og vil sannsynligvis utgjøre opp mot 50 prosent av kostnadene med feltet. Boringen vil pågå i opp mot 10 år, og det er viktig for oss å ha tørre trær med lett tilgang på brønnene, konstaterte Flølo.

Konferansen ble avsluttet av Henning Gruehagen fra FMC Technologies, som pekte ut retningen for hvor utviklingen av subsea separasjonsanlegg trolig vil gå.

Inline
– Våre ingeniørers våte drøm er et subsea-anlegg hvor man har separasjon til eksportkvalitet. Men det ligger et stykke fram i tid, påpekte han.

Gruehagen fortalte at selskapet jobber med en løsning der man har separator i røret, i stedet for dagens subsealøsning med store separasjonstanker.

– Inline-løsninger baserer seg på at man får røret til å spinne og dermed separerer. Dette er en teknologi som brukes topside, og vi jobber nå med å marinisere det. Det er en del elementer som ikke er helt på plass enda, blant annet med tanke på kraftdistribusjon, avslørte Gruehagen før han slo fast at separasjon var framtiden.

– More brains per barrel
Leder for konferansens programkomité, øyvind Nilsen i StatoilHydro, er godt fornøyd med årets konferanse.

– Vi må alltid ha en god blanding av å se inn i krystallkula, dele erfaringer med feltutvikling og lufte ny teknologi, og tilbakemeldingene vi får er at programmet er godt, sier han til Oilinfo.

Spesielt for i år var det gode oppmøtet av studenter fra ulike utdannelsesinstitusjoner. Det er Nilsen veldig godt fornøyd med.

– Hva vil framtiden by på for konferansen?

– Fokuset vil i stadig større grad dreie mot at små felter ikke nødvendigvis er lette å utvinne. Utviklingen går dit hen at man trenger «more brains per barrel», konkluderer han.

Les flere saker fra feltutviklingskonferansen:

Norsk Industri: – Samhandling er nøkkelen

BP satser fortsatt i Norge