Fredag endte Olje-Norges store klimaprosjekt i totalhavari. Så sent som i mars i fjor lanserte Statoil-sjef Helge Lund planen som en verdensnyhet. CO2 skulle bli lønnsomt. Slik gikk det ikke.

NTB

Et drøyt år senere er Statoils og Shells konklusjon at det er teknisk mulig, men ikke økonomisk lønnsomt å pumpe CO2 ned i oljereservoarene for å øke oljeutvinningen. Selskapene har brukt 400 millioner kroner på å finne ut dette.

– Oljeprisen må langt over dagens 72,50 dollar fatet for å få lønnsomhet i prosjektet, sier prosjektleder i Statoil, Kai Bj. Lima, til NTB. Han erkjenner at optimismen har falt noe sammen.

Ingen butikk
Planen gikk ut på at et gasskraftverk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal med deponering i Draugen-reservoaret skulle gi økt oljeutvinning. Samtidig skulle sokkelen elektrifiseres, og det hele skulle bli god butikk. Det svært lønnsomme Draugen-feltet på Haltenbanken utenfor Kristiansund skulle produsere olje også etter 2020. Dette var de store vyene for et drøyt år siden.

Etter at prosjektet ble presentert i en aura av optimisme 8. mars 2006, har pipa nå fått en annen lyd. Oljeselskapene har langt på vei kastet kortene, og spilt ballen over til staten.
Prosjektleder Thorbjørn Nyland i Norske Shell sier i en kommentar til NTB at verdikjedeprosjektet naturligvis blir dyrere og tyngre å løfte når det ikke blir noe bidrag gjennom en gevinst ved økt oljeutvinning.

Skuffet Enoksen
For regjeringen, og spesielt olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, er fredagens konklusjon et skudd for baugen. Midt-Norge mangler strøm, og Enoksen hadde knyttet store forhåpninger til prosjektet som nå har havarert.

Enoksen sier til NTB at han ikke vil gi opp et gasskraftverk med CO2-håndtering på Tjeldbergodden, men han innser at muligheten for å få dette til er blitt mindre.

– Jeg er skuffet over konklusjonen, men glad for at oljeselskapene vil arbeide videre med en utredning av gasskraftverk med CO2-håndtering på Tjeldbergodden, sier Enoksen.

Direktør Ellen Hambro i Statens Forurensingstilsyn (SFT) sier i en kommentar til NTB at det er viktig å arbeide videre med teknologien og økonomien knyttet til fangst og binding av CO2 på generelt grunnlag.

Hauge-nedtur
Konklusjonen er også en kraftig nedtur for Bellona-leder Frederic Hauge. Han har i mange år snakket om at CO2 som trykkstøtte på norsk sokkel kan øke oljeproduksjonen. På den måten mente han at CO2 kunne gjøres lønnsomt, i stedet for et problem.

Oljeselskapenes konklusjon er at Hauge har rett når det gjelder teknologien, men at han tar feil med hensyn til lønnsomheten.

Bellona er skuffet. Rådgiver Aage Stangeland i Bellona mener nå at det kan være en god plan å bygge gasskraftverket på Tjeldbergodden med CO2-håndtering, men at CO2-en bare injiseres for permanent lagring i en passende geologisk formasjon, sier Stangeland.

En slik løsning vil bety at staten må spytte i store summer for at selskapene vil være villig til å sette i gang prosjektet.

Øker presset
Etter fredagens konklusjon øker presset på regjeringen, som ikke har klart å lande noen løsninger for økt kraftproduksjon i Midt-Norge.
– Det er viktig at konklusjonen fra dette prosjektet ikke bidrar til å redusere tempoet i arbeidet med å sikre nye kraftleveranser til Midt-Norge, sier LO-leder Roar Flåthen.

Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen fastslår at regjeringen har spilt med feil kort for å løse kraftsituasjonen i Midt-Norge.
– Fremskrittspartiet krever snarlig handling, sier Solvik-Olsen som mener Enoksens håndtering av kraftsituasjonen i Midt-Norge ikke er tilfredsstillende.

Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi mener Tjeldbergodden må få en Mongstad-løsning. Han sier at gasskraftverk på Tjeldbergodden og i Skogn vil gi kraftbalanse i Midt-Norge og overflødiggjøre en kraftlinje gjennom Geiranger.

Nedtur for CO2-verdikjede