Bunndyr fra Barentshavet utvikler klart sterkere stressreaksjoner på råolje og borekaks enn tilsvarende bunnfauna i Oslofjorden.

NTB

I en ny studie går det fram at effektene av oljeforurensning er større på de arktiske artene enn for tilsvarende organismer i tempererte strøk. Men til gjengjeld tåler de arktiske bunndyrene mer forurensning før de dør.

Ikke undersøkt
Forsker Gro Harlaug Olsen ved Akvaplan Niva i Tromsø sier at dette må få betydning for de risikovurderingene oljeselskapene gjør når de skal operere i arktiske farvann. Oljeindustrien har lagt store ressurser i å lage risikoanalyser til bruk for virksomheten i Barentshavet. I disse risikoanalysene kan man forutsi hvordan utslipp vil virke inn på økosystemet.

– Men de verktøyene som er brukt til nå baserer seg på mange års erfaringer i Norskehavet. Hvis aktiviteten skal gå lenger nord enn det sørlige Barentshavet, må man tilpasse verktøyene til organismer som lever i arktiske strøk og til arktiske økosystem i sin helhet, sier Gro Harlaug Olsen til NTB.

Råolje
I sin doktorgradsavhandling «Effects of petroleum-related compounds on Arctic and temperature spesies at multiple levels of biological organization» beskriver hun virkningene råolje fra Statfjord og borekaks fra Nordsjøen får på skjell, krepsdyr, muslinger, amfipoder og annen bunnfauna i laboratorieforsøk gjennomført i Tromsø og på Svalbard.

– Det er klare forskjeller på sammensetningen av bunnfaunaen i arktiske strøk og i tempererte farvann. Bunndyrene i Arktis består av færre arter, som bruker lengre tid på å vokse og har mindre energi tilgjengelig for vekst og reproduksjon, sier hun.

Kunnskapshull
Det er Norges Forskningsråd og petroleumsindustrien som har finansiert forskningsarbeidet ved Akvaplan Niva i Tromsø der en forskergruppe ser på virkningen av oljesøl på bunndyr i arktiske strøk. Ifølge Gro Harlaug Olsen er det store kunnskapshull å dekke på dette området.

– Vi vet lite om konsekvensene av oljepåvirkning på arktiske arter. Det ble gjort noen canadiske undersøkelser tidlig på 70-tallet, men deretter det har det vært lite forskning på området, sier hun.

Langtidsvirkninger
Når oljeindustrien beveger seg nordover, er det ikke bare nye teknologiske utfordringer de står overfor. De fysiske rammebetingelsene er annerledes med ekstreme temperaturer, isutfordringer og en fauna som ikke oppfører seg slik man kjenner fra tempererte strøk.

– Så langt har det ikke vært større oljeuhell i arktiske strøk. Men den store ulykken med Exxon Valdez skjedde i en subarktisk sone. Her trodde man først at de største effektene var kortvarige og akutte. Nå ser man at den viktigste effekten er langtidsvirkninger på hele økosystemet som sliter med å komme tilbake til tilstanden før forliset i 1989, sier Gro Harlaug Olsen.

Til sammenligning klarer ikke forskerne å finne tilsvarende langtidseffekter av de store utslippene fra Prestige som sank utenfor kysten av Galicia i Spania i november 2002.