Oljeindustriens ingeniørbehov flater ut

Med en redusering av prosjekter og en strøm av utenlandsk arbeidskraft kan ingeniørmangelen være på vei ned – i hvert fall innen olje og gass., Denne artikkelen står på trykk i Petromagasinet, nr. 1, 2014.

At det er behov for enda flere kloke hoder har vært en utfordring for selskapene på norsk sokkel, men kanskje er ikke behovet så stort allikevel?

Ifølge Norsk Industris konjunkturrapport, har sysselsettingen i industribedriftene utviklet seg svakere enn antatt i 2013. Særlig i første halvår var antall sysselsatte lavere enn forventet, noe som blant annet skyldes forskyvninger og utsettelser av aktivitet i Nordsjøen.

Runar Rugtvedt, bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, bekrefter at behovet flater ut.

– Med bremsene som er satt på den siste tiden endrer ting seg fort, sier Rugtvedt.

– Over lang tid har man hatt mangel på ingeniører på prosjekter på norsk sokkel, men når Statoil og andre oljeselskap reduserer antall prosjekter for å redusere kostnader, endres også rekrutteringsbehovet, sier han.Samtidig strømmer det ifølge Rugtvedt inn utlendinger som dekker deler av behovet.

– Men det er kanskje bare midlertidig, for man vet ikke hvor lenge de har tenkt å bli her, sier han.

Fortsatt behov
Men det er fortsatt behov for realfag og ingeniører, ifølge Rugtvedt. Om ikke like mye innen olje- og gassindustrien, så er det ifølge ham et generelt behov for ingeniører innen blant annet bygg og anlegg.

– Tall som det tidligere er operert med er et behov for mellom 6.000 og 8.000 ingeniører. Men innen olje og gass har dette flatet noe ut, sier han.

– Demografi har også en betydning. Det er viktig å rekruttere jevnt og trutt for å holde et jevnt aktivitetsnivå.

Ikke flere fast ansatte
Ifølge konjunkturrapporten forventer industribedriftene i undersøkelsen uendret antall fast ansatte i 2014.

– Det forventes to prosent færre innleide, mens det fortsatt er et ønske om å ansette flere ingeniører, heter det i rapporten.

Ingeniørene ansettes både for å erstatte personale som går av for aldersgrensen, samt for å øke kapasiteten i bedriftene. I undersøkelsen meldte bedriftene om at det i 2014 er klart enklere å få fatt i både ingeniører og fagarbeidere enn det var i fjor.

Lavere ingeniørbehov
De siste årene har det vært rettet mye oppmerksomhet mot mangelen på ingeniører og sivilingeniører. Mangelen på kompetanse har vært en knapphetsfaktor for vekst, særlig knyttet til petroleumsrelatert leverandørindustri.

Selv om Konjunkturundersøkelsen viser at det fortsatt er et ønske om å ansette flere ingeniører, og sivilingeniører, er behovet lavere enn i fjor. Da rapporterte oppunder 80 prosent av bedriftene at de ville ansette ingeniører og sivilingeniører, mens tallet i år er redusert til om lag 70 prosent.

Ifølge undersøkelsen oppleves arbeidsmarkedet for ingeniører og sivilingeniører som klart mindre stramt enn i fjor, selv om det fortsatt oppleves strammere enn arbeidsmarkedet sett under ett. Dette gjelder både for petroleumsrelatert industri og for øvrig industri. Arbeidsmarkedet for sivilingeniører er fortsatt noe strammere enn for ingeniører.

Finansiering av studieplasser
I statsbudsjettet for 2014 kom det 230 nye ingeniørstudieplasser, noe som er svært positivt, ifølge Norsk Industris Konjunkturrapport.

– Men selv om det kommer flere studieplasser er det ikke gjort noe med nivået på tilskuddet for disse plassene. Det er et kjent problem at mange av høyskolene kun kan tilby slitt og utdatert utstyr i undervisningen, heter det i rapporten.

Ifølge Norsk Industri forventes det at den nye Regjeringen tar tak i dette og flytter ingeniørutdanning opp til et finansieringsnivå som samsvarer med behovet.