Oljeselskapenes utslipp av miljøfarlige kjemikalier har blitt så kraftig redusert, at Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) mener nullutslippsmålet er nådd. Oljeindustriens Landsforening (OLF) hevder utslippene ikke lenger utgjør et miljøproblem.

Informasjonssjef i OLF, Tom Gederø, mener de lave utslippstallene viser at kjemikaliebruken på norsk sokkel ikke lenger er et miljøproblem. (Foto: ELISABETH FIVELAND)

– Allerede i 2005 vurderte Klima- og forurensningsdirektoratet nullutslippsmålet for tilsatte miljøfarlige kjemikalier som nådd, skriver Klif i rapporten «Petroleumsvirksomhetens arbeid med nullutslipp». Den ble offentliggjort for halvannen måned siden.

Også Oljeindustriens Landsforening (OLF) har laget sin årlige miljørapport, som i dag offentliggjøres. Her oppsummerer bransjen utslipp av miljøfarlige kjemikalier på norsk sokkel.

I 1997 har operatørselskapene registrert utslipp av i underkant av 40.000 tonn såkalte røde, miljøfarlige kjemikalier, mens i 2009 var tallet 32 tonn. Utslipp av de aller verste kjemikaliene, såkalte svarte, har gått fra 228 tonn i 1997 til ett tonn i 2009.

– Bransjen har brukt flere milliarder kroner på å redusere utslippene til sjø, og tallene viser en formidabel reduksjon, sier Tom Gederø, informasjonssjef i OLF.

økte krav
Ifølge OLF har oljeselskapene i flere år hatt en tendens til å øke kravene til mer miljøvennlige produkter fra leverandører. Hensikten har vært å minimere utslippene. Siden Stortinget vedtok målet om nullutslipp i 1997, mener Gederø at selskapene har hatt stort fokus på dette.

– Noen ganger benyttes røde kjemikalier framfor svarte, for å spare miljøet under boreoperasjoner. I hvert enkelt tilfelle blir det en vurderingssak, men oljeselskapene har jobbet beinhardt for å få mer miljøvennlige produkter i produksjon, sier Gederø.

Det vedtatte nullutslippsmålet innebærer at alle nye, selvstendige feltutbygginger skal ha nullutslipp fra første dag, og at eksisterende felt ska ha implementert tiltak for å nå målet innen utløpet av 2005. Målet er et føre-var-mål, som skal bidra til at utslipp til sjø av olje og miljøfarlige stoffer ikke medfører helse- eller miljøskade.

– Utslippstallene viser at bruken av kjemikalier på norsk sokkel ikke lenger er et miljøproblem overhodet, påstår Gederø og legger til:

– I flere tiår har bransjen overvåket havbunnen og vannsøylen for å se hvilken effekt utslippene har, men vi kan ikke finne noen miljømessig effekt, framholder Gederø.

Ifølge Klif er det så langt ikke påvist direkte negative miljøeffekter av utslippene på sårbare ressurser, men Klif håper at videre forskning kan gi mer kunnskap om mulige effekter.

Produsert vann
Men om Klif og OLF er samstemte når det gjelder utslipp av kjemikalier, er ikke enigheten tilsvarende for produsert vann.

Oljeselskapene har tillatelse til å slippe ut produsert vann, som inneholder olje. Alt vann som har blitt benyttet i produksjon, må imidlertid renses før det slippes ut til sjøen. Oljeselskapene har lov til å slippe ut 30 milligram olje per liter vann, men i 2009 slapp selskapene ut i gjennomsnitt elleve milligram olje per liter vann.

– Utslippet ligger langt under målet. Nye, effektive renseteknologiske løsninger har gjort at i enkelte tilfeller så slippes det ut én til to milligram olje per liter vann, sier Gederø.

Totalt slapp bransjen ut om lag 1.500 tonn olje på norsk sokkel i fjor, noe som tilsvarer en reduksjon på seks prosent sammenlignet med foregående år. Klif mener reduksjonen ikke er tilstrekkelig i forhold til målsetningen.

Les også: Utslippskravene bør bli strengere

– I 2006 ble det rapportert at det på grunn av økende vannproduksjon ikke var registrert reduksjoner i utslipp av olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann på norsk sokkel, selv om flere felt hadde implementert tiltak. På flere felt var det forsinkelser i implementering av tiltak på grunn av endringer i planer, og fordi arbeidet var mer tidkrevende enn forutsatt. Forsinkelsene medførte at måloppnåelsen tidligst kunne rapporteres i 2009, skriver Klif.

Både Statens Strålevern, Klif og Oljedirektoratet mener radioaktivitet bør inkluderes i nullutslippsmålet. De tre viser spesielt til at Troll B og C representerer 40 prosent av utslippene av radioaktivitet offshore.

– Det bør bli strengere krav på utvalgte offshoreinstallasjoner, slik at utslippene reduseres ytterligere, konkluderer Klif.

Etterlyser klimafond
Operatørselskapene er pålagt å betale avgift for utslipp av NOx. Pengene går direkte til NOx-fondet, som igjen benyttes for å innføre NOx-reduserende tiltak i blant annet skipsfarten. Pengene benyttes ikke til NOx-reduserende tiltak på plattformer på grunn av plass- og vektbegrensning.

– I 2009 slapp næringen ut om lag 49.000 tonn NOx. året før var tallet like over 50.000, noe som gir en liten nedgang, forteller Gederø.

På grunn av innkjøringsproblemer ved Statoils landanlegg på Melkøya, viser utslippene av CO2 en nedgang. Normal drift ga mindre utslipp.

– I 2008 slapp næringen ut 13,8 millioner tonn CO2, mens i fjor var tallet 12,4 millioner tonn, opplyser Gederø som etterlyser tilsvarende fond for utslipp av CO2, som det finnes på NOx.

– I dag betaler næringen avgifter på CO2-utslipp. Disse pengene burde kanskje gå direkte til CO2-reduserende tiltak, á la NOx-fondet, mener Gederø og viser til tidligere forslag om å opprette et eget klimafond.

– I dag går disse avgiftene rett til statskassen. Om det fantes et eget fond, ville pengene ha blitt brukt på utslippsreduserende tiltak som ga mest tilbake, hevder Gederø som i dette tilfellet ser det positive i særnorske krav.