Den langvarige nedbemanningen i Posten har skjøvet tusenvis av arbeidstakere ut i uføretrygd og på langtidssykemelding, viser en Fafo-rapport. Fagforeningene frykter historien vil gjenta seg.

NTB

– Jeg synes det er skremmende tall, men håper vi kan bruke det positivt til fremtidige omstillinger i det offentlige. Sånn kan vi ikke ha det. Vi må gå i oss selv for å få til gode omstillingsprosesser uten å støte ut folk, og da spesielt lavt utdannede og kvinner, sier forbundsleder Turid Lilleheie i Norsk Tjenestemannslag (NTL) til NTB.

Skiller seg ut
Forskerne har tatt for seg omstillinger i staten i perioden 1990-2004, med et spesielt fokus på Mesta, Posten, Skatteetaten og Politiet. Posten skiller seg ut negativt.

Sykefraværet i Posten, som økte fra 6 prosent i 1994 til 11 prosent i 2003, mener forskerne kan forklares med kjønn og alderssammensetning blant Postens arbeidstakere. Men uføreavgangen har økt i Posten sammenlignet med andre arbeidsplasser, og hele 13 prosent av de ansatte i 1992 har vært eller er uføretrygdet i dag.

Risikoen for attføring er tredoblet i bedriften, mens risikoen for å miste arbeidet ikke har gått ned i takt med den synkende arbeidsledigheten, viser rapporten.

Frykter for NAV
Lilleheie mener staten bør ta lærdom av prosessen i Posten, spesielt med tanke på den forestående NAV-reformen, hvor Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenesten skal samordnes.

– Jeg håper på det beste, men frykter at vi vil se et nytt ras der folk går av med avtalefestet pensjon, og at sykefravær og antallet uføretrygdede går i været, sier Lilleheie.

Forbundsleder Odd Kristian Øverland i Postkom sier staten har et stort ansvar for hvordan omstillingene i Posten, som han mener har vært nødvendige, har blitt håndtert.

Han viser til hvordan staten på den ene siden stiller krav til omstilling, mens de på den andre siden pålegger Posten oppgaver og krever stadig bedre resultater og effektivitet. Når staten i tillegg tar ut store utbytter, bærer det galt av sted, mener han.

– Staten henter ut ikke bare utbytte, men også ekstraordinært utbytte, som i budsjettet året etter fører til en ytterligere innstramming for en arbeidsstokk som allerede føler et press langt over det akseptable. Nettopp dette fører til stort langtidsfravær og uføretrygd, sier Øverland til NTB.

Knuser myter
Utgangspunktet bak Fafo-rapporten «Den nye staten» var et oppdrag fra LO, Unio og YS, hvor de ønsket å dokumentere hvor store omstillinger de statsansatte har vært igjennom siden 1990. Og at staten er lite endringsvillig og befolket av forandringssky ansatte er en myte, ifølge rapporten.

Rapporten viser at antall statlige virksomheter ble redusert med 31 prosent i perioden 1990-2004, mens antallet statsselskaper er økt med 51 prosent.

I alt har 45 prosent av de statlige ansatte vært igjennom omorganisering bare de to siste årene, mens tallet er 30 prosent for privat sektor.

Forskerne viser at omstillingen har satt sine spor blant de ansatte. Tidspresset øker, kravene til mestring øker og forholdet til ledelsen blir dårligere. I sum fører omstillingen til en sterkere grad av skvis mellom effektivitet og kvalitet for de ansatte, konkluderer forskerne.

– Vi har visst det lenge, men det er godt å få en akademisk begrunnelse, fastslår Lilleheie.