At regjeringen nå gjør kuvending i spørsmålet om et nasjonalt marked for grønne sertifikater tyder på at den legger opp til «nest-best»-løsninger, mener lederen i miljø og energikomiteen på Stortinget, Gunnar Kvassheim (V).

NTB

Mens et nasjonalt opplegg for såkalte grønne sertifikater tidligere ble vurdert som uaktuelt, utreder nå olje- og energidepartementet en slik ordning.

– Dette styrker meg i mistanken om at regjeringens varslede tiltak vil bli mindre effektive og at man vil få mindre igjen for pengene, sier Kvassheim til NTB.

Da forhandlingene om en norsk-svensk sertifikat-ordning brøt sammen 27. februar sa olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) at det ikke var aktuelt med et nasjonalt marked, fordi markedet ville være for lite.

Lørdag lanserte imidlertid Sp-leder Åslaug Haga ideen på ny i sin tale på partiets landsstyremøte.
– Det jobbes på høytrykk for å utrede alternativer til den avtalen vi ikke fikk til med Sverige, kunne Haga fortelle NTB.

Enoksen på teppet
Kvassheim mener regjeringen isteden burde legge høytrykket på å ta opp igjen forhandlingene med svenskene.
– Det har jo vært bred politisk enighet tidligere om at et norsk-svensk marked ville være det mest effektive. Også Sp har vært enig i dette før, sier Kvassheim, som foreløpig avventer alternativene regjeringen vil legge fram.
– Men bare at man vurderer et nasjonalt system tror jeg betyr at man legger seg på et mindre ambisiøst nivå, tror Kvassheim.

Han savner fortsatt en god forklaring på at forhandlingene med svenskene brøt sammen, til tross for at Enoksen har svart komiteen skriftlig om saken.
– På det neste møtet i komiteen vil vi be Enoksen komme og forklare seg for oss. Vi har all grunn til å tro at en svensk løsning vil være bedre enn alternativene, sier Kvassheim.

Tre alternativer
Haga legger på sin side ikke skjul på at hun er skuffet over at det ikke ble noe av sertifikat-ordningen med Sverige. Samtidig understreker hun at det ikke var aktuelt å bli med på de vilkårene svenskene stilte, og at regjeringens opplegg skal være minst like godt som det svenskene innfører.

Foruten den forsterkede satsingen på Enova, som Enoksen allerede har varslet, er innføring av et nasjonalt sertifikat-marked aktuelt. Et tredje alternativ er å innføre en minstepris på miljøvennlig kraft.

Leder Bård Lahn i Natur og Ungdom er fortsatt irritert over at regjeringen ikke fikk til en avtale med svenskene, som han mener hadde vært best. Likevel er han positiv avventende til Hagas alternativer.

– Varme må med
– Det er bra at de nå utreder dette. Det viktigste er at ambisjonsnivået blir høyt nok og at alternativene kommer på plass raskt, sier Lahn til NTB.
Det avgjørende er hva innholdet i satsingen blir.
– Med et nasjonalt sertifikat-marked kan man også ta inn miljøvennlig produksjon av varme, i tillegg til elektrisitet, sier Lahn.

I uttalelsen fra Sps landsstyremøtet søndag åpnes det for dette.
– Vi må vri mer av vårt behov for oppvarming fra bruk av elektrisitet over til bioenergi og fjernvarme, heter det i uttalelsen.

Dette er grønne el-sertifikater
* Poenget med de grønne sertifikatene er å gjøre fornybar elproduksjon, som vind-, bio-, bølge- og vannkraft, lønnsom.
* Produsenter av fornybar kraft får utstedt sertifikater som de kan selge og slik kompensere for høyere kostnader.
* Kraftleverandørene pålegges å kjøpe grønne sertifikater, og til slutt er det forbrukeren som må betale for elsertifikatene i tillegg til strømprisen.
* Sertifikat-ordningen kan på papiret dermed føre til høyere priser, men tilhengerne mener dette vil det kompenseres for ved økt produksjon og dermed lavere priser i markedet.