Med bortføringen av 16 oljearbeidere fra en norskeid oljerigg i Nigeria er også norske interesser rammet av opprøret i Nigerdeltaet. Befolkningen og opprørere vil ha sin del av oljeinntektene.

NTB

Åtte utenlandske oljearbeidere og åtte nigerianere ble natt til fredag bortført fra oljeriggen Bulford Dolphin, eid av det norske selskapet Fred. Olsen Energi.

En gruppe ukjente personer bordet riggen og tok med seg arbeiderne ved 3-tiden. Seks av de utenlandske er britiske, mens én er fra Canada og én fra USA.

Kidnapperne tok fredag formiddag kontakt med lokale myndigheter i Nigerdeltaet.
– På det nåværende tidspunkt kan jeg bekrefte at det er etablert kontakt med kidnapperne, sier en talsperson for selskapet som driver riggen, Dolphin Drillings, på telefon fra den skotske byen Aberdeen, til NTB.

Den siste tiden har det vært en rekke kidnappinger og sabotasjer mot oljeindustrien i Nigeria, der også flere norske selskaper er involvert. Statoil er i ferd med å etablere seg der, mens Shell og Norsk Hydro allerede er på plass.

Misnøyen blant lokalbefolkningen i Afrikas største oljemakt blir stadig større, fordi de får liten eller ingen andel av oljeinntektene.
– Befolkningen er lutfattig, og det er veldig få lokale nigerianere som får gode jobber i oljeindustrien, sier Anne Hege Simonsen, journalist og forsker til NTB.

Ikke mot oljeselskapene
Ulike grupper har stått bak kidnappingene i det oljerike Nigerdeltaet, og alle hevder at de kjemper for lokalbefolkningens rett til å få en del av oljeinntektene.
Til tross for at det har vært mange kidnappinger, har de stort sett endt godt, og de kidnappede er blitt løslatt.

I februar ble ni utenlandske arbeidere tatt som gisler av gruppen MEND. Seks av dem ble løslatt etter en uke, mens de tre andre måtte vente i over fem uker før de ble satt fri, skriver AFP.
– En del av opprørerne sier veldig tydelig at det egentlig ikke er oljeselskapene de er ute etter, men at de vil ha sin del av kaken, sier Simonsen, som var har vært i Nigeria flere ganger, sist gang i oktober i fjor.

Da snakket hun med en opprører som forklarte situasjonen ved å si at «så lenge ikke Nigeria behandler oss som nigerianere, vil ikke vi ha noe med Nigeria å gjøre».
– Men de vil gjerne ha sine egne avtaler med oljeselskapene, legger Simonsen til.

Lutfattige
Bevegelsen for frigjøring av Nigerdeltaet (MEND) og Nigerdeltaets frivillige styrke (NDVF), er de mest kjente gruppene som har stått bak mange av angrepene på oljeselskapene de siste månedene.
En av grunnene til at det er blitt mer spent i området den siste tiden, kan være at opprørslederen Mujahid Dokubo-Asari ble fengslet i september og tiltalt for landsforræderi, forteller Simonsen.
– Jeg tror det har bidratt til å gjøre situasjonen mer flytende, fordi han hadde en slags sentraliserende kraft, sier hun.
Dokubo-Asaris gruppe krever at ijawene, en stor folkegruppe i området, får større kontroll over oljeressursene.

Fikk våpen
Gruppene som går til angrep mot oljeindustrien bruker samme retorikk som lokalbefolkningen, og alle er enige om de ønsker sin del av oljerikdommen. Men gruppene er ikke nødvendigvis lokalt basert, i den forstand at det er lokalsamfunnene rundt oljeinstallasjonene som organiserer seg og går til angrep.

– Inntrykket mitt er at mange av gruppene opererer litt på egen hånd, sier Simonsen.
Flere unge menn skal ha fått våpen fra krefter innenfor president Olusegun Obasanjo politiske fløy, ifølge Simonsen.

– Mange fikk våpen for å true folk til å stemme riktig ved valget, men de har ikke gitt våpnene tilbake. Så begynte de å stille egne krav, sier Simonsen.

Gruppene er ikke alltid så populære hos lokalbefolkningen, fordi de har tvunget folk til å stemme på noe annet enn de egentlig ønsket, mener Simonsen.

Ifølge regjeringen består gruppene av unge, arbeidsledige menn som blir leid inn for å utføre angrep som setter regjeringen i et dårlig lys.