Norge og Russland er på god vei mot et strategisk samarbeid om energi i nordområdene, uansett utfall av Shtokman-tildelingene senere i vår. Slik oppsummerer olje og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) sitt tre dager lange Russland-besøk som ble avsluttet torsdag.

NTB

I Moskva har Enoksen hatt møter både med den russiske naturressursministeren Jurij Trutnev, industri- og energiminister Khristenko og den mektige Gazprom-sjefen Aleksej Miller.

– I samtalene med Miller fikk jeg bekreftet at Gazprom fortsatt tar sikte på å komme med en endelig avgjørelse på hvilke utenlandske partnere som får være med i utbyggingen av Shtokmanfeltet i løpet av første kvartal i år. Her er både Hydro og Statoil svært aktuelle, sier Enoksen til NTB.

Fortrinn
Han sier Miller vektla tre ting som er til gunst både for Hydro og Statoil: Teknologiske løsninger der dypvannsteknologi på Ormen Lange er Hydros største fortrinn og LNG-løsningen på Snøhvit Statoils fremste forse.

– I tillegg vil Gazprom legge vekt på markedsadgang og finansiell styrke, sier Enoksen.

Her har også Statoil klare fortrinn ved at de har kjøpt seg inn i amerikanske LNG-terminaler i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Shtokman er verdens største påviste gassfelt til havs, og det er ifølge Enoksen av stor norsk interesse at de to norske oljeselskapene er høyaktuelle samarbeidspartnere.

Strategisk
– Men uansett utfall av Sktokman-tildelingene, har Norge og Russland, som to av verdens største olje- og gasseksportører, felles interesse av å få til et samarbeid. Jeg føler at vi er på vei mot det strategiske samarbeidet president Putin ga uttrykk for at han ønsket da statsminister Bondevik besøkte ham i juni i fjor, sier Enoksen til NTB.

Delelinje
Naturressursminister Jurij Trutnev utmerket seg i fjor høst med uttalelsen om at Norge og Russland vil komme til enighet om delelinjen i Barentshavet i løpet av et halvt år.

– Uten å gå inn på noen realiteter i delelinjeforhandlingene, berørte vi spørsmålet om den endelige grensedragningen i Barentshavet i våre samtaler. Fra begge sider ble det signalisert et ønske om å bli enige, sier Enoksen til NTB.

Det norske kravet i omstridt område i Barentshavet er alene halvparten så stort som den norske sokkelen i Nordsjøen. Russerne gjorde seismiske undersøkelser på slutten av 80-tallet som antydet at det kan være interessante strukturer i et omstridt område. Norge har flere ganger avvist ønsker om å utforske havbunnen i det 172.000 kvadratkilometer store, omstridte området, og det er enighet om å komme fram til en avtale før nye undersøkelser kan gjennomføres.

Uklarheter
Odd Roger Enoksen understreker at både Norge og Russland er tjent med å få ryddet av veien uklarhetene om grensedragningen i disse områdene.

Men både for Norge og Russland er det viktigere å få til en god avtale, enn en raskest mulig avtale på plass, sier han.