Tysklands statsminister Angela Merkel satser på å få EU ut av grunnlovskrisen neste uke. Men Polen selger seg ikke billig.

NTB

Neste fredag håper den tyske regjeringssjefen å innkassere sin hittil største utenrikspolitiske seier, nemlig å finne en vei ut av EUs institusjonelle krise. Helt siden Frankrike og Nederland sa nei til den foreslåtte grunnlovstraktaten for to år siden, har EU slitt med dette.

Men nå ser Tysklands utenriksminister Frank Walter Steinmeier lys i enden av tunnelen, og flere stats- og regjeringssjefer har de siste par dagene sagt at de tror på et gjennombrudd på EU-toppmøtet i Brussel torsdag og fredag neste uke.

Den sittende EU-lederen Angela Merkel vil prøve å oppnå enighet om rammene for en ny EU-traktat, som kan erstatte den havarerte grunnlovstraktaten. Detaljene i traktaten skal hamres ut gjennom en såkalt regjeringskonferanse som kan innledes allerede i juli og være ferdig før jul.

Det endelige målet er at den nye EU-traktaten skal være ratifisert av alle medlemsland og ha trådt i kraft innen det neste valget på nytt EU-parlament i 2009.

Forenklet traktat
Dersom Merkel får det som hun vil, blir den nye EU-traktaten en forenklet utgave av grunnlovstraktaten. Ordet «grunnlov» blir strøket. Det samme blir referanser til EUs flagg, hymne og offisielle fridag, slik at assosiasjoner til en overstatlig organisasjon dempes.

Til gjengjeld blir det meste som omhandler reform av EU-institusjonene bevart. Det gjelder innføringen av en permanent EU-president, som skal velges for to og et halv år og kan gjenvelges én gang, innføringen av en slags EU-utenriksminister, men trolig med en annen tittel, og endringen av stemmereglene slik at de tar større hensyn til landenes folketall.

Polsk motvilje
Det er særlige dette siste punktet som skaper problemer i innspurten fram mot neste ukes toppmøte. Polen frykter at den planlagte endringen av stemmereglene vil svekke landets tyngde i EU, og truer derfor med å nedlegge veto.

Polens statsminister Jaroslaw Kaczynski sa i et intervju med avisen Le Monde tirsdag at det å godta den foreslåtte endringen av stemmereglene, vil være det samme som å kapitulere, noe som er helt uaktuelt.

Den ene EU-lederen etter den andre bruker derfor både pisk og gulrot på Polen nå for å forhindre en fiasko på toppmøtet. EU-kommisjonens president José Manuel Barroso minner polakkene om at de har søkt og fått støtte i EU i konflikter med Russland, og at solidariteten bør være gjensidig.

Østerrikes regjeringssjef Alfred Gusenbauer har vært i Warszawa for å overtale polakkene, og Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero drar dit denne uken i samme ærend.

Britisk skepsis
Det er også knyttet spenning til hvordan Merkel skal få Storbritannia med på en avtale. Britene er særlig skeptiske til at vetoretten fjernes og erstattes med flertallsavgjørelser på mange områder. Det skal gjøre EU mer beslutningsdyktig, men krever samtidig en overføring av suverenitet som igjen kan styrke kravet om en folkeavstemning om traktaten i Storbritannia.

Situasjonen blir ikke enklere ved at Storbritannia vil være representert på toppmøtet med en statsminister på oppsigelse. Tony Blair overlater makten til Gordon Brown bare noen få dager etter toppmøtet i Brussel. Det er med andre ord Brown som får jobben med å forsvare en ny traktat overfor en EU-kritisk presse og opinion på hjemmebane.