Post-ONS

Det er tid for ettertanke. Etter 4 dager med mye lyd, foredrag, stand-besøk, fest og moro er det et viktig bilde som tegner seg. Et bilde av en industri som forstår tabellsituasjonen. Som skjønner at det er nødvendig å tenke effektivitet, men også en industri med gryende forståelse av at vi må være en del av løsningen på fremtidens klimautfordringer, ikke avskrive de. Av Svein Olav Simonsen, Regiondirektør NHO Rogaland

Begge deler er helt avgjørende for å lykkes.

Den viktigste erkjennelsen man gjør er at oljeindustrien har blitt en konkurranseutsatt næring. Verden produserer mer olje enn verden trenger.

Dermed vil den dyreste produksjonen tape ut og kun de som klarer å levere lønnsomt på priser som svinger vil overleve. Det er ingen klare tegn på at vi vil få en bratt vekst i etterspørselen selv om prisen er halvert. Og hvis vi får er det ledig kapasitet i verden til å dekke det opp. Oljeverden har forandret seg.

En konkurranseutsatt næring preges av at marginene vil søke mot null. Det er bare de som er har stålkontroll på kostnadene sine, og som klarer å lede utviklingen teknologisk, som klarer seg i et slikt marked over tid. Det er ikke noen steder å gjemme seg. Pauser – tider der man er alene i markedet og kan høste høye marginer – er bare tiden det tar for konkurrentene å ta deg igjen, og de vil ha større fart enn deg når de gjør.

Derfor er det avgjørende at vi nå kommer ut av det ensidige fokuset på kostnads- og kapasitetskutt.

Nå må vi orientere oss mot utvikling og innfasing av ny teknologi, av mulighetsrommet den digitale tidsalderen byr oss og våge å ta steget. Vi må våge å utfordre dogmene og søke de løsningene som gir oss en dramatisk reduksjon i personell offshore. Den dagen vi tar steget helt ut og hel-automatiserer produksjon og boring frigjør vi også kapasitet som vi kan eksportere; verdensledende kompetanse innenfor sikker og effektiv produksjon og boring. Teknologien er tilgjengelig i dag. Vi må bare våge å bruke den.

Vi må integrere avansert brønnteknologi og havbunnsteknologi på en helt annen måte. Mange løsninger for økt utvinning gjennom tørre trær er umulig å få til på havbunnsbrønnene. Det er det ingen grunn til.

Vi har marinisert avansert kompresjons- og separasjonsteknologi. Hvorfor ser man ikke også på å flytte kraftproduksjon til havbunnen? Da kan man også utnytte energien i brønnstrømmen til kraftstrømmen, og fordi man enklere kan fange og reinjisere eksosen produsere strøm veldig effektivt og uten utslipp fra havbunns-gasskraftverk.

Og så må vi ut i verden og selge teknologien vår i enda større grad. I fremtiden vil eksport av oljeteknologi være en viktigere eksportkilde enn eksport av olje. Vi kan gjøre verdens oljeproduksjon billigere, tryggere og mer miljøvennlig.

Og vi må dit. Norsk Olje og Gass har dratt opp et svært ambisiøst program for å kutte utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon – Veikartet f0r 2030 og 2050. Det samme gjør Norsk Industri, med serviceselskapene og prosessindustrien. Det som i dag er verdens reneste og mest effektive produksjon skal bli enda mye bedre. Vi kan og vi må lede utviklingen.

Vi trenger det. Verdiskapningen fra oljå er det som har – og vil i mange år fremover – være det som gjør dette til verdens beste land å bo i. Når et årsverk i oljå har gitt opp mot 18 millioner i verdiskaping pr hode, samtidig som vi vet at alternative, effektive, næringer gir snaut en tiendedel. Når vi vet at av 900 milliarder i eksportinntekter i 2014 kom 500 milliarder fra olje og gass og antagelig rundt 200 milliarder fra eksport av oljeteknologi. Det sier seg selv at det får dramatiske konsekvenser for norsk økonomi om vi ikke lykkes.

En aktør som kan og vil få oss dit er Statoil.

Statoil er i champions league i en av verdens tøffeste og mest internasjonale industrier. Dette er en av de som spiller jevnt med Thomas Muller & co og som i sine beste stunder er best i verden på det de gjør. Når de gjør grep nå så gjør de det for å sikre at vi fortsatt skal være en ledende oljenasjon i mange tiår fremover. Statoil kan produsere olje og gass hvor som helst i verden. Vi vil gjerne de skal gjøre det i Norge også.

Det er på tide at vi begynner å anerkjenne den posisjonen. La oss være stolte av Statoil og av at vi har hovedkontoret for et så viktig internasjonalt selskap her hos oss. Statoil er en fantastisk kompetansebedrift som vi er heldige å ha her. Bruk spalteplass og energi på å prøve å lage ett til Statoil, heller enn stadig å snakke ned det ene vi har.

Oljeindustrien har blitt konkurranseutsatt. Det fikser vi. Vi skal også lede utviklingen med å gjøre industrien til en del av løsningen. I neste omgang vil begge deler hjelpe oss å bli internasjonalt ledende også innenfor de mange andre områdene vi er gode på. Men først og fremst er det et eventyr som venter på oss der ute, med en industri med skrikende behov for smartere teknologi og med en sterk vilje til å være en del av løsningen for fremtidens fornybarsamfunn. På ONS fikk vi svarene på at selskapene er klar for dette.

Nyhetsbrev fra Petro.no

Eksempel på ny teknologi som kan bidra til kostnadskutt innen boring. RDS sin Drill-floor Robot. Foto: Robotic drilling systems.