Frankrikes ungdom ser mørkt på fremtiden og har mistet tilliten til politikerne. Det er to viktige grunner til de voldsomme protestene mot den nye arbeidsloven.

Av Kjetil Elsebutangen, NTB

Bare noen måneder etter at verden så med undring og forferdelse på opptøyene i drabantbyene utenfor Paris og andre franske storbyer, kommer det igjen bilder fra Frankrike av massive protester og demonstrasjoner. Hva er det som skjer?

President Jacques Chirac ble selv stilt spørsmålet av sine europeiske kolleger under EU-toppmøtet i Brussel forrige uke. Hans svar? Dette er en del av Frankrikes vesen. Noen minuser må et land ha med så mange kulturelle og sivilisatoriske fortrinn, mente Chirac.

Det er ikke noe svar. Det er en bortforklaring av problemer som Chirac og regjeringen har ansvar for å løse, men som de ikke greier å få has på.

Den direkte utløseren av dagens demonstrasjoner er den meget omstridte arbeidskontrakten for førstegangsansettelse av personer under 26 år. Statsminister Dominique de Villepin er i en fase der han prøver ut nye virkemidler for å få bukt med landets høye arbeidsledighet (nærmere 10 prosent), særlig blant unge (rundt 23 prosent). Greier han det, har han styrket sitt kandidatur foran neste års presidentvalg.

Provosert
Villepin har provosert arbeidere og studenter med den nye arbeidskontrakten. Noen går så langt som å kalle den en slavekontrakt. All makt til arbeidsgiver, ingen til arbeidstaker. Det som er vanskeligst å godta, er at arbeidsgiveren skal kunne sparke en ansatt uten å oppgi noen juridisk holdbar grunn, og at han skal ha den retten i en prøvetid på to år.

Men er det nok til å forklare hvorfor studenter er villig til å avbryte studiene, med tap av eksamener, til fordel for ukelange demonstrasjoner og okkupasjoner av universiteter? Neppe.
Statistikk viser at andelen høyt utdannede franskmenn som går på midlertidige arbeidskontrakter ikke har økt noe særlig de siste årene. Det må derfor være noe mer enn bare frykten for slike kontrakter som gjør at nettopp universitetsstudenter leder an i dagens demonstrasjoner.

Pessimister
Lederen for meningsmålingsinstituttet Ipsos France, Pierre Giacometti, mener landets ungdom er preget av en generell pessimistisk innstilling til hva samfunnet har å by på for dem i fremtiden. I Frankrike har kun 5 prosent av de unge sterk tillit til fremtiden, mot 30 prosent i USA og 20 prosent i Tyskland.

Flere ting tyder også på at franskmenn har større problemer enn mange av sine europeiske brødre og søstre med å godta en globalisert virkelighet og det rådende frihandelssystemet i EU.

Meningsmålingsinstituttet Ipsos spurte i fjor høst 500 franske ungdommer mellom 20 og 25 år hva de forbandt med globalisering. «Frykt», svarte 48 prosent. Bare 27 prosent svarte «håp».
En måling som Universitetet i Maryland (USA) har utført i 22 land, og som er gjengitt i avisen The New York Times, viser at bare 36 prosent av franskmennene mener at en økonomisk modell basert på et fritt marked er den beste, mot 59 prosent av italienerne, 65 prosent av tyskerne og 66 prosent av britene. Frankrikes klare avvisning av EUs grunnlovstraktat i fjor vår kan også tolkes i lys av disse tallene.

Tillitsbrudd
En annen forklaring på demonstrasjonene mot regjeringens arbeidspolitikk er de unges manglende tillit til de politiske lederne og institusjonene. En fersk meningsmåling fra et annet fransk institutt, TNS Sofres, viser at 69 prosent av franskmennene mener at de politiske lederne bryr seg «svært lite eller så godt som ingenting» om hva de unge tenker. I 1998 var dette tallet 58 prosent.

Den samme målingen viser at 53 prosent av de spurte mener at demokratiet «ikke fungerer meget bra eller ikke bra i det hele tatt». I 2000 var dette tallet 35 prosent.

Den unge generasjonen i Frankrike har altså en stadig sterkere følelse av ikke å bli forstått eller hørt. Det er en utvikling som president og regjering må få snudd dersom de skal ha noen mulighet til å få ned arbeidsledigheten blant de unge.