Petroleumstilsynet (Ptil) mener det har utviklet seg en helt egen borekultur på Gullfaks, noe som gjorde at Statoil måtte stoppe boreoperasjonene på feltet.

Inger Anda, pressetalskvinne i Ptil, under framleggelsen av Gullfaks-rapporten i formiddag. (Foto: ELISABETH FIVELAND)

– Jeg kan bekrefte at vi sitter med et inntrykk av at det har utviklet seg en egen kultur på Gullfaks, og vi i Ptil stiller spørsmål til om organisasjonen offshore er godt nok integrert i Statoil som selskap, sier Inger Anda, pressetalskvinne i Ptil, til Petro.no.

I formiddag stilte hun og Ptil-ledelsen opp for pressen for å presentere Ptils tilsynsrapport vedrørende Statoils håndtering av tapte brønnbarrierer på Gullfaks C, og selskapets generelle håndtering av potensielle storulykker.

– Bekymringsfullt
På direkte spørsmål fra Petro.no om boremiljøet på Gullfaks har gått på selvstyr og om integrerte operasjoner med fagmiljøet på land ikke har fulgt opp tilstrekkelig, henviser Anda til at Statoil må gi konkrete svar. Likevel påpeker hun følgende:
– Det framstår for Ptil som om Gullfaks-organisasjonen ikke samsvarer med øvrig organisasjon i Statoil.

Et par dager etter at Statoil hadde lagt fram sin granskingsrapport om Gullfaks, kalte Ptil Statoil inn til hastemøte. Det endte med at Statoil stanset all boreaktivitet på Gullfaks A, B og C. Ptil forklarer nå bakgrunnen.

– Da vi gikk gjennom Statoils granskingsrapport, kom vi til den oppfatningen at boreaktiviteten på Gullfaks ikke samsvarte med selskapets egen vurdering i forhold til risiko og planlegging, noe som var bekymringsfullt. Da vi presenterte dette for Statoil, valgte de å avslutte boreoperasjonene, forklarer Anda.

Johnny Gundersen i Ptil-seksjonen oring og brønn. (Foto: ELISABETH FIVELAND)

– Et stykke igjen
Johnny Gundersen som jobber innen seksjonen boring og brønn i Ptil, mener Statoil ikke har tatt innover seg de kompliserte trykkforholdene i reservoaret på Gullfaks.

– Selskapets planleggingsprosess gjenspeiler ikke kompleksiteten på Gullfaks. Risikoforholdene er ikke tilstrekkelig identifisert, og ledelsen har ikke fulgt med på at boreoperasjonene ble gjennomført i henhold til regelverket, påpeker Gundersen under dagens presentasjon av rapporten.

Komplisert trykkreservoar på Gullfaks har medført at Statoil har gått over fra konvensjonell boring til MPD-boring (Managed Pressure Drilling), såkalt trykkbalansert boring. Hanne Etterlid, tilsynsførerkoordinator for Statoil i Ptil, stiller spørsmål til hvorfor Statoil ikke har brukt hele fagkompetansen under boreoperasjonene.

– Dersom dette ikke diskuteres, klarer ikke Statoil å finne viktige forbedringsresultat. Vi forutsetter at Statoil tar innover seg mangler og iverksetter forbedringstiltak, påpeker Etterlid.

Statoil har som mål om å være ledende innen HMS, men Ptil mener at Statoil har en del å strekke seg etter.

– Hendelsene på Gullfaks viser at Statoil har et stykke vei å gå, sier Finn Carlsen, tilsynsdirektør i Ptil.

– Mangler vurderinger
I Ptil-rapporten får Statoil kraftig kritikk for alvorlige mangler og for ikke å ha etterlevd regelverket, ei heller interne krav til boreoperasjoner.

Ptil konkluderer at potensiell fare for antenning av gass som strømmet opp under brønnsparket 23. desember i fjor, ble ikke godt nok vurdert. Og muligheten for undergrunnsutblåsning, har Statoil heller diskutert skikkelig på forhånd, påpeker Ptil i sin rapport.

– Den potensielle faren fra lille julaften i fjor, ble ikke godt nok vurdert. Da tilsvarende hendelse ble gjentatt i april i år, ble vi i Ptil overrasket over at en lignende situasjon kunne oppstå, sier Anda.

Først da Statoil tapte slamsøylen i problembrønnen C-06A 19. mai, samme brønn som hadde hatt to alvorlige brønnspark forut, gikk varsellampene. Produksjonen ble stengt i nesten to måneder. Ptil gir Statoil skryt for den akutte håndteringen av den siste hendelsen.

– Da den siste alvorlige situasjonen oppstod, jobbet Statoil iherdig med å gjenopprette kontroll i brønnen. De hadde fullt fokus på en situasjon som var farlig, som hadde et potensial for en alvorlig hendelse. Statoil klarte å kanalisere alle krefter på dette, og vi i Ptil har ingen kritikk for den måten Statoil taklet den akutte situasjonen på, påpeker Anda.

Ingen avlastningsbrønn
Men Ptil gir Statoil refs for å ikke ha hatt konkrete planer om en avlastningsbrønn, ved en eventuell utblåsning fra problembrønnen.

– Det finnes krav til planer for boring av en avlastningsbrønn, og Statoil har ikke hatt det i dette tilfellet. Vi ble overrasket da vi så at Statoil manglet slike planer, forteller Anda.

– Betyr det at Statoil har mangelfulle planer for tilsvarende operasjoner på andre felt eller andre brønner?

– Vi ber Statoil gi oss svar på dette både i forhold til Gullfaks-feltet og Statoil som operatør på norsk sokkel, svarer Anda.

Boreaktivitetene på Gullfaks B, på bildet, ble også stanset. (Foto: STATOIL)

Varsel om pålegg
Ptil ga Statoil i dag varsel om fire pålegg:

1. å gjennomgå og vurdere etterlevelse av de arbeidsprosessene som er etablert for å sikre kvalitet og robusthet i brønntilvirkningsprosessen på Gullfaks. Arbeidet skal inkludere en undersøkelse av hvorfor viktige mangler ikke ble fanget opp underveis i arbeidet. Nødvendige forbedringstiltak knyttet til arbeidsprosessene og bruken av dem skal identifiseres og iverksettes. Her har Statoil frist til å svare innen 1. januar neste år.

2. å gjennomføre en uavhengig vurdering av hvorfor iverksatte tiltak etter tidligere hendelser, blant annet gassutblåsningen på Snorre A i 2004 med lignende årsaksforhold, ikke har hatt ønsket effekt på Gullfaks. Basert på resultatet av dette arbeidet skal selskapet vurdere behov for og iverksette nye og tilpassede forbedringstiltak på Gullfaks. Her har Statoil frist til å svare innen 1. juli neste år.

3. å vurdere resultat av det arbeidet som gjøres under pkt 1 og 2 – og på bakgrunn av dette iverksette tiltak i resten av selskapet. Statoil har frist til å svare innen 1. juli neste år.

4. å utarbeide en forpliktende plan for hvordan dette arbeidet skal iverksettes og følges opp. Denne planen skal oversendes Ptil innen 10. desember i år.

Artikkelen er hentet fra Petro. Både Petro og Oilinfo er en del av mediehuset PETROmedia.