Russlands president Vladimir Putin har benyttet tiden godt under sine åtte år som president og samlet seg en personlig formue på 40 milliarder dollar, ifølge kilder i Kreml.

NTB

Det er den politiske analytikeren Stanislav Belkovskij som først kom med denne opplysningen i et intervju med den tyske avisen Die Welt. Den samme påstanden er senere dukket opp i The Washington Post og Moscow Times.

Putins formue skal være gjemt bort i Sveits og Liechtenstein, og for første gang blir nå saken drøftet i full åpenhet. Hvis tallet er riktig, vil Putin være Russlands og Europas rikeste mann.

Maktkamp
Flere aviser melder at det pågår en hard maktkamp i Kreml mellom ulike fraksjoner som de neste månedene vil forsøke å posisjonere seg. Mye av striden dreier seg om de enorme verdiene i russiske statsselskaper.

Belkovskij sier i et eget intervju med den britiske storavisen The Guardian at Putin har store eierandeler i tre russiske olje- og gasselskaper. Men disse interessene er godt kamuflert i nettverk og holdingselskaper som er unndratt offentlig innsyn.

– Putin kontrollerer 37 prosent av aksjene i Surgutneftegaz, som er Russlands tredje største oljeprodusent. Han eier 4,5 prosent av aksjene i Gazprom og hele 75 prosent i Gunvor, et lite kjent selskap som formidler salg av olje, sier Belkovskij.

Han viser til at Gunvor er grunnlagt av Gennadij Timtsjenko, som er en nær venn av Putin-familien.

Putins verdi
På direkte spørsmål om hvor mye Putin er verdt, svarer Belkovskij: – Minst 40 milliarder dollar (rundt 220 milliarder kroner). Men han legger til at det kan dreie seg om langt mer, fordi det trolig finnes verdier ingen vet noe om.

– Putins navn finnes selvsagt ikke i noe aksjeregister, og hans kontoer i Sveits og Liechtenstein er unndratt innsyn, sier Belkovskij.

President Putin har ikke kommentert uttalelsene til Belkovskij. The Guardian la fram alle påstandene for Kreml, men fikk klar beskjed om at Putins talsmann Dmitrij Peskov ikke var tilgjengelig.

All diskusjon om Putins rikdom har tidligere vært tabu, men er nå kommet fram i forbindelse med den pågående maktkampen.

Flere analytikere understreker at denne maktkampen har lite eller ingenting å gjøre med ideologi. Det er en krig mellom rivaliserende klaner som ønsker økonomisk makt.