Om alle optimistiske anslag og forutsetninger innfris, vil produksjonen fra Norskehavet og Barentshavet øke med 60 prosent til nesten 400 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter per år, og falle til under 2011-nivå først i 2038.

Foto: Bjørn Tore Bjørsvik

Under Petro 2011- konferansen i Harstad i dag la Oljedirektør Bente Nyland fram fire mulige scenarier for petroleumsframtiden i nord fram mot 2040, variert etter hvor optimistiske man tør være.

– Vi bruker scenarier for å vise spennet i usikkerheten som hersker rundt fremtiden for industrien, fortalte hun forsamlingen. OD har samarbeidet med Gassco om gassdelen.

Stor oppside
I det mest radikale (med positivt fortegn), Scenario B, tillater Oljedirektoratet (OD)seg for første gang å spekulere i oppsidepotensialet for Barentshavet og områdene i nord, og det er hyggelig lesning for dem som tror på en framtid i nord.

Her legger OD til grunn at leteaktiviteten er høy, ressursene over forventning og med store funn. Gassfunnene bygges ut samordnet, mens oljefunnene bygges ut med selvstendige innretninger, og gass injiseres der det gir økt utvinning og verdiskaping. De store ressursene gir grunnlag for landanlegg, det investeres i to rør fra Barentshavet, ett fra Luva-området og ett fra sub-basaltområdet.

Mørk nedside
I C-scenariet, som oljedirektøren kaller «det mest traurige,» har leteresultatene vært langt under forventning, og funnene små og spredte. Der funnene ligger i nærheten av hverandre, bygges de ut samordnet, mens de spredde tas ut med flytere. Ingen utbygginger i Barentshavet Nord, utenfor Lofoten Vesterålen, i subb-basalt eller på dypt vann. Gass injiserer hvor lønnsomt, Melkøya får økt kapasitet og det legges rør fra Luva. I dette scenariet opprettholdes produksjonen fram til 2021, men faller deretter raskt til under 2011-nivå.

– Men husk, avslutter Nyland.

– Dette er mulighetsrommet, ikke estimater.