Ropes det krise lenge nok, kommer den kanskje!

Kronikk: Det er ingen grunn til å vente at arbeidsledigheten i fylket blir permanent mye høyere. Det som skjer i olje og gass nå, er nemlig ikke et utslag av en fundamental endring av næringens drivere.,Aftenbladet har de siste ukene fokusert på nedbemanninger i petroleumsrelaterte virksomheter. Det vises til gjennomførte eller mulige kutt på 3500 stillinger i Statoil, allerede gjennomførte eller varslede kutt på 3000 stillinger innen oljeservice, både i og utenfor Rogaland og mulige kutt innen boring/rigg på 13.500. Det underliggende budskapet er klart: Det er en krise under oppseiling.

Målinger viser endringer
Flere temperaturmålere på regionens økonomi bekrefter at det er endringer på gang. Både septemberutgaven av Konjunkturbarometeret for Rogaland og den nylig publiserte Vestlandsindeksen viste et fylke hvor veksten i aktivitetsnivået flatet ut på et høyt nivå. Norges Banks regionale nettverk for siste kvartal (basert på intervjuer i slutten av august) viste fall i produksjonen i oljeleverandørnæringen i landet som helhet.

Konjunkturbarometeret for Rogaland for september viste utvikling i ansatte i alle direkte petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland fra desember 2013 til mai/juni. Vi har nå oppdatert figuren fra Konjunkturbarometeret med de siste innregistrerte tall i NAVs Aa-register (stort sett registrerte tall per medio juli 2014). Denne type samleoversikt får med seg alle segment av petroleumsnæringen samt fanger opp et forhold som media ofte overser: Nedbemanninger skjer ikke utelukkende som følge av lavere aktivitetsnivå, men også ved at oppdrag tapes til andre aktører; «den ene bedrifts død, den annens brød».

Vi ser da at antall ansatte i petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland vokste med mindre enn et halvt prosentpoeng (0,4) fra desember 2013 til medio juli. Dette indikerer avtakende veksttakt (vekt per mai/juni var 0,6 prosentpoeng), men like fullt vekst.

Vi finner en ganske sterk reduksjon i sysselsetting (-2,3 %) i det store segmentet som er rettet inn mot drift, vedlikehold og modifikasjon av plattformer og landanlegg. Det var også en svak reduksjon hos operatørselskapene (-0,2 %). Innen områdene subsea og boring og brønn var det imidlertid sysselsettingsvekst på henholdsvis 3,2 % og 2,6 %. Veksten her gjelder i stor grad teknologiorienterte virksomheter som blant annet GE Oil & Gas (som har bygget opp et stort teknologisenter i Dusavik) og eksportbedriften National Oilwell Varcos 1000 mann store avdeling på Forus. Sistnevnte har for øvrig store banner på bygningen sin langs motorveien, «NOV Now Hiring!» og til sammen 12 ledige stillinger ute på Finn.no, så dette burde ikke være overraskende for noen. Merk også at da Aker Solutions i denne uken annonserte nye kutt innen vedlikehold og modifikasjon, slo de samtidig fast at de ville prøve å finne arbeid til de som nå var blitt ledige innen nettopp subsea- og/eller eksportrelatert virksomhet (Aftenbladet 22.9).

Nå er det sånn at mange av de kuttene som er kommunisert, ennå ikke har fått effekt i ansattregistrene. I tillegg har det de siste ukene kommet inn meldinger om noen færre rigger på norsk sokkel, ytterligere kutt innen vedlikehold og modifikasjon (Aker Solutions MMO og Beerenberg) og en utbygging som legges på is (Zidane). Det store spørsmålet er om vi nå er i startfasen av en større krise?

Ikke fundamentale endringer
Signalene som foreligger, og varslede kutt indikerer at vi nok vil se en netto nedgang i petroleumsrelatert sysselsetting i fylket framover. Men selv om dette er trist for de som må ut på jobbmarkedet igjen, er det ingen grunn til å tro at dette skal føre til at arbeidsledigheten i fylket blir permanent mye høyere. Det som skjer, er nemlig ikke et utslag av en fundamental endring av næringens drivere. Tesla-gründeren Elon Musk har ennå ikke funnet opp et så kompakt batteri at oljen og gassens posisjon som effektiv energibærer trues. Det er ikke mangel på nye, store utbyggingsprosjekt, i hvert fall ikke om en ser 1–2 år fram i tid når Johan Sverdrup-feltet kommer. De store utbyggingskontraktene ser riktignok ut til å ha fått et godt fotfeste i Asia, men drift og vedlikehold er og blir et hjemmemarked, og dette er aktiviteter som kan utsettes, men ikke kuttes ut. Selv om kravene om kapitaldisiplin i prosjekt også gjelder utenfor norsk sokkel, har fylkets teknologiorienterte eksportører mulighet til å ta markedsandeler i det enorme, globale offshoremarkedet. Det er også nyttig å merke at ingen av de tidligere nevnte konjunkturbarometrene eller Norges Banks regionale nettverk melder om noen nært forestående krise, kun om en mindre nedgang i produksjon og sysselsetting.

Risikabelt å være redd
Faren ved at det ropes om krise, er at utdanningsmyndighetene kan forledes til å nedprioritere denne type utdanningsløp, at de unge kan bli skremt bort fra å velge «oljå» som framtidig karrierevei og at selskapene kan bruke «krisen» som en unnskyldning til å nedprioritere inntak av lærlinger og annen langsiktig rekruttering. IRIS’ rapport om offshoreansatte (IRIS 2014/028: «Offshoreansatte: Hvem er de? Hvor mange må erstattes i årene framover?») viser at det blant dagens ansatte på sokkelen er en klar mangel på generasjonen som i dag er mellom 32 og 36 år, dette som følge av lav rekruttering i perioden med lav oljepris fra 1999–2001. Etter hva IRIS er kjent med, har lokale selskaper allerede kuttet inntaket av lærlinger.

Så dersom all ropingen om «krise» skulle påvirke den langsiktige rekrutteringen til petroleumsnæringen, da kan vi snakke om krise, da.