Kunngjøringen kom etter at republikanerne mistet flertallet i Representantenes hus. Bush sier han tar personlig ansvar for republikanernes valgnederlag og vedgår at dette var et tegn på velgernes misnøye med Irak-krigen.

– Nå, etter en rekke samtaler, har Rumsfeld og jeg blitt enige om at tiden er inne for et nytt lederskap av Pentagon, sa Bush på en pressekonferanse onsdag.

Ingen tilbaketrekking
Han sa at dette ikke er et signal om at USA forbereder en tilbaketrekking fra Irak. Men han innrømmet at politikken ikke virker «godt nok, raskt nok», og sa at han og Rumsfeld var enige om at det var nødvendig med et «nytt perspektiv» på Irak.

Rumsfeld har fått mye kritikk for sin håndtering av krigen i Irak, og krigen blir ansett som den viktigste grunnen til at mange velgere vendte republikanerne ryggen. Demokraten Nancy Pelosi, som blir ny leder i Representantenes hus, markerte valgseieren ved å kreve Rumsfelds avgang onsdag.

Skuffet
Bush sa at han er skuffet over utfallet av valget.
– Som lederen av det republikanske partiet har jeg en stor del av ansvaret. Jeg har fortalt partilederne at det nå er vår plikt å legge valget bak oss og samarbeide med demokratene og uavhengige representanter om de store spørsmålene vårt land står overfor, sa Bush.

Han understreket at han fortsatt har full tillit til visepresident Dick Cheney, og bekreftet at Cheney vil bli værende ut perioden, som varer fram til januar 2009.

Går en tøff hverdag i møte
Kongressvalget ble en thriller, og i mange delstater var det svært små marginer som skilte. I Representantenes hus kommer demokratene tilbake over nyttår med 230 representanter, mot republikanernes 205.

Dermed er det klart at Nancy Pelosi blir den første kvinnelige flertallslederen i Representantenes hus, og at demokrater, mange av dem svært liberale, tar over ledelsen i alle komiteene.

En gevinst på nesten 30 mandater var i overkant av hva mange eksperter hadde trodd. Valgdagen så ut til å bli helsvart for president Bush, fordi demokratene har gode muligheter til å erobre flertallet også i Senatet.

Kamp om Senatet
Kampen om senatsplassene har vært knallhard, og tidligere onsdag hadde de to partiene sikret seg 49 senatorer hver. Men demokratene kan være et skritt nærmere å få kontroll over Senatet, fordi den demokratiske kandidaten Jon Tester ser ut til å ha vunnet over republikaneren Conrad Burns i Montana.

Det betyr i så fall at demokratene har kontroll over 50 senatorer og republikanerne over 49. Men situasjonen er fortsatt ikke avklart, fordi senatspresidenten og republikaneren Dick Cheney har dobbeltstemme.

De to partiene er dermed like sterke før situasjonen i Virginia er avklart.

Da 99,8 prosent av valgkretsene var talt opp i Virginia, hadde demokratenes utfordrer James Webb sikret seg 49,6 prosent av stemmene og utropt seg selv til seierherre.
Republikaneren George Allen hadde fått 49,3 prosent av stemmene, men nektet å kaste inn håndkleet. Ettersom det skilte under 1 prosent eller under 8.000 stemmer, kan taperen med loven i hånd kreve omtelling. Dersom det skjer, vil ikke det endelige styrkeforholdet i Senatet være klart før langt ut i desember.

Demokratene kapret fire nye senatorer i delstatene Ohio, Pennsylvania, Rhode Island og Missouri.

Maktdeling
De republikanske valgstrategene, med ringreven Karl Rove i spissen, har i flere år arbeidet intenst med å sikre et varig flertall i Kongressen. Den drømmen ble knust ved dette valget, men deling av makten mellom de to partiene er langt fra noe ukjent fenomen i Washington.

Demokratene kan nå sette dagsorden i Representantenes hus når de kan kontrollere samtlige komiteer. Og selv om fordelingen i Senatet skulle bli 50-50, og visepresident Dick Cheneys dobbeltstemme blir avgjørende, vil et samarbeid over partigrensene tvinge seg fram.

Demokratene har allerede invitert til samarbeid, og Det hvite hus har kommet med lignende invitter. Men de demokratiske lederne vet av erfaring hva president Bush definerer som samarbeid, og arbeidet i Kongressen vil neppe bli mer smidig.

Sammensetningen av Kongressen får liten eller ingen innvirkning på USAs utenrikspolitikk, der Bush i to år til vil ha hånden på rattet. Unntaket er krigen i Irak, men det er på hjemmeplan amerikanerne muligens vil merke skiftet.

Presidentvalget
Republikanerne måtte også gi slipp på seks guvernørstillinger, i viktige delstater: i New York, Ohio, Maryland, Massachusetts, Arkansas og Colorado. Dermed har demokratene 28 guvernører og republikanerne 22, nøyaktig omvendt fra før valget.

Guvernørene kan spille en viktig rolle i forberedelsene fram til valget i 2008, der begge partier må gjennom en lang og krevende nominasjonsprosess. Det er ingen visepresident fra republikanerne som er klar til å stille, og begge partier har samme utgangspunkt.

En slik situasjon har ikke USA vært i siden valget i 1952, da ingen demokratisk visepresident tok over stafettpinnen etter Harry Truman. Så langt har verken demokratene eller republikanerne noen klare kandidater.

Men allerede før årsskiftet vil trolig de første signalene komme om hvem som kan tenke seg å ta opp kampen om å bli sitt partis presidentkandidat. Mange navn har svirret i lufta den senere tid, men ingen har erklært sitt kandidatur.