Til tross for skyhøye priser, øker ikke oljefrakten fra Nordvest-Russland langs norskekysten lengre. Den russiske oljen finner nye veier til markedet.

NTB

Fra første halvår i fjor til samme periode i år er tallet på oljetankere som går langs norskekysten med olje fra russisk del av Barentshavet, redusert med en firedel, viser ferske tall NTB har hentet inn hos Landsdelskommando Nord-Norge (LKN).

Ved utgangen av juni er det registrert 105 tankere i LKNs risikostatistikk, mot 141 på samme tid i fjor og 147 i første halvår i 2004.

Gunstig for miljøet
– Utviklingen er ikke bra for vår business, men gunstig for miljøet, sier direktør Mikhail Sarkov ved den statlige oljevernberedskapen i Murmansk MBASU til NTB.

Redningstjenesten har beredskapsansvar for alle de tre større terminalene i Murmanskfjorden, og henter sårt tiltrengte ekstrainntekter fra denne tjenesten.

Ifølge Sarkov varierer aktiviteten ved de to minste terminalene, som eies av Lukoil og Murmansk Shipping Company, mens Rosnefts innleide Bergesen-tanker – den 360.000 tonn flytende oljeterminalen «Belokamenka» – har jevn drift.

Mangedoblet
Etter årtusenskiftet er utskipningen av olje mangedoblet fra Murmansk, Arkhangelsk og den store oljeterminalen Vitino utenfor Kandalaksja i Kvitsjøen. De store tankerne som gikk langs norskekysten skapte miljøbekymring og krav om sikrere farleder lengre fra land.

I 2001 lå utskipningen på 2 millioner tonn. Deretter skjøt utviklingen fart med 4 millioner tonn i 2002, 8 millioner tonn i 2003, og nådde er foreløpig toppunkt i 2004 på 11,8 millioner tonn.
Nedgang fra 2005

I fjor gikk utskipningene ned til 9,6 millioner tonn. Sarkov tror nedgangen fortsetter i år.
– Jeg tviler på at utskipningene til Europa langs norskekysten vil overstige 8 millioner tonn i år, sier Sarkov.

Anslaget støttes opp av risikostatistikken fra LKN, der det fram til utgangen av juni i år er registrert frakt tett oppunder 4,7 millioner tonn petroleumsprodukter.

Nye veier
Da daværende Svanhovd miljøsenter (nå Bioforsk Svanhovd) i januar 2005 presenterte en omfattende kartlegging av transportveiene for oljen som går langs norskekysten, spådde rapportforfatterne Bjørn Frantzen og Aleksej Bambuljak at eksportvolumet i løpet av ti år kunne øke til 150 millioner tonn.

– Vi har ingen problemer med i ettertid å se at dette kan være høye anslag. Årsaken til endringen i utskipningen fra russisk del av Barentshavet er ikke mindre oljeeksport, men at oljen tar andre veier. De siste årene er det bygd opp ny terminalkapasitet i Østersjøen på hele 80 millioner tonn, sier Bjørn Frantzen til NTB.

Østlig rørledning
En annen viktig forutsetning i anslaget på 150 millioner tonn i 2015 var at selskapene Yukos, Lukoil, TNK og Sibneft realiserte planene om å bygge en rørledning fra oljerike Vest-Sibir til Murmansk-området med en gigantisk oljeterminal som mål.

Samtidig verserer planer om å bygge en rørledning østover til Nakhodka ved Vladivostok og en mulig forlengelse til Danquing i Kina.

– Regjeringen har andre planer enn å bygge rørledning og ny terminal i Murmansk-området. De kreftene som promoterer en østlig terminal, vil nok vinne, spår MBASU-direktør Mikhail Sarkov.

Han tror imidlertid ikke at trafikken fra russisk del av Barentshavet vil gå ned.
– Dette er oljeprisavhengig. Men jeg tror trafikken vil holde seg i årene som kommer. Vi vil kanskje se en utvikling mot færre, men større skip, sier Sarkov.