Russland søker innflytelse i verden, men sliter med å finne sin rolle. – Russland frykter å bli marginalisert i forhold til EU, Kina og USA, sier Russland-eksperten Bobo Lo.

NTB

Sammen med flere andre fremtredende forskere deltok han nylig på et seminar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Putins visjon er å gjøre Russland til en moderne og uavhengig stormakt som blir respektert av verdenssamfunnet. Problemet er at utenrikspolitikken mangler strategi og klare målsettinger, sier Lo, som til daglig leder Russland-programmet ved The Royal Institute of Foreign Affairs i London.

Skepsis
Da president Vladimir Putin nylig reiste til Kuala Lumpur for å delta på toppmøte med ledere fra Asia og Stillehavsregionen, var det for å sikre Russland en sentral rolle i det voksende asiatiske samarbeidet.

Mottakelsen var så som så. Russland anses som en viktig leverandør av energi. Likevel er Kina skeptisk til å gi fra seg økonomisk og diplomatisk innflytelse, og verken Indonesia eller Singapore stoler på Putins forsikringer om at samarbeidet vil være gjensidig berikende.
Også i Vesten har skepsisen til Putin økt. USA har blant annet irritert seg over russernes delvise støtte til Irans atomprogram. At Putin ufortrødent fortsetter å styrke sentralmaktens kontroll over delrepublikkene, oljeselskapene og mediene, gjør ikke saken bedre.

Viktig med fiender
Men det er en grense for hvor tøffe Putins autoritære reformer vil bli, ifølge den russiske sosiologen Olga Krysjtanovskaja.

– Putin og hans menn liker respekten de får fra verdenssamfunnet. Hvis reformene truer Russlands stilling i verden, kommer de til å stanses, fremholder hun.

Samtidig mener hun at Putins forhold til verden preges av hans KGB-bakgrunn: – Det viktigste er at du kan se en fiende. Hvis ikke, er arbeidet ditt meningsløst. I utenrikspolitikken finnes det fiender overalt, sier hun.

Forholdet til EUs nye medlemsstater i øst – som Polen og de baltiske stater – er svært anstrengt. De tidligere sovjetrepublikkene Ukraina og Georgia er ute i kulden etter at begge la seg på en vestlig reformlinje.

Putin ønsker definitivt ikke den samme utviklingen i land som Hviterussland, Kasakhstan og Usbekistan, og i det siste har han styrket samarbeidet med de autoritære lederne. I mars skal velgerne i Russland og Hviterussland avgjøre om de to landene skal samles i en ny union.

Nok et tegn på at russerne motsetter seg innblanding i sine nærområder, er utenriksminister Sergej Lavrovs krasse angrep på Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i desember der han anklaget OSSEs valgobservatører for å ha nøret opp under revolusjonene i Georgia og Ukraina.

Russisk selvrespekt
Men på hjemmebane nyter Putin fortsatt stor støtte: – Selvrespekten og stoltheten er reetablert under Putin, sier Bobo Lo og viser til at den mentale oppturen også er styrket av en sterk økonomisk vekst de siste årene.

– Folkets røst er en stor del av showet. De antidemokratiske tendensene er veldig tydelige, sier sjefredaktør for BBCs tjeneste i Moskva, Konstantin Eggert.

Han forklarer russernes motstand mot demokrati med at ordet forbindes med kaoset som rådet under Boris Jeltsin på 1990-tallet. Russerne forsøker fortsatt å finne seg selv etter Sovjetunionens kollaps, og i bakgrunnen lurer både nasjonalisme, korrupsjon og politikerforakt. Men den russiske redaktøren ser intet alternativ til en demokratisk utvikling:
– Demokratiet er nødt til å få fotfeste i Russland på sikt. Hvis ikke vil landet være splittet opp om 40 år, spår Eggert.