(Aberdeen) Rena Technology har utviklet en ny, revolusjonerende måte å rense sloppvann på.

VANNDOKTOR: Rena Technology, ledet av åsbjørn Dysvik, har funnet opp en revolusjonerende renseenhet for sloppvann (Foto: Magnus Birkenes)

INNSIDEN: Slik ser enheten som jobber for BP i Sandnessjeøn ut på innsiden. Hver av de ti sylinderformede tankene innholder 36 rensesylindre kledd med keramiske membraner for som kun slipper rent vann, ikke olje, gjennom. Restoljen blir samlet i de to store, lyseblå tankene i enden (ILL: Rena)

Ingen kjemikalier behøves, vannet blir så rent som det kan bli, og alle sparer penger. Det betyr derimot ikke at ingen stritter imot.

Rena Technology startet under navnet Rena Chemicals, men endret navn da selskapet fant opp kruttet på nytt og lanserte sin RenaPure Technology; en modulbasert prosesseringsenhet for plassering topside på rigger og land som evner å rense sloppvann helt ned til et oljeinnhold på 0-2 ppm (parts per million). Ser man bort fra saltvansfaktoren og andre naturlige, mindre magevennlige elementer, er det så godt som drikkbart.

Til sammenligning er minimumskravet på norsk sokkel i dag 30 ppm. Det sier seg selv at det er et kvantesprang for miljøsiden av norsk offshorevirksomhet.

Prinsippet
Hele systemet baserer seg på sylindre kledd med uorganiske, keramiske membraner med minimum syv års levetid, noe som står i motsetning til tradisjonelle bruk-og-kast oljefiltre, sier daglig leder i Rena Technology, åsbjørn Dysvik, til Oilinfo fra selskapets stand på Offshore Europe i Aberdeen. Dette er teknologi som opprinnelig stammer fra farmasøyt- og meieriindustrien, men som aldri tidligere har blitt tatt i bruk i offshoresammenheng. Materialbruken, levetiden og den lave innstegskostnaden er alle gode argumenter, forklarer Dysvik.

RenaPure er modulbasert, og hver modul har et fotavtrykk på dekk på bare 13 kvadratfot. Til sammenligning består et vanlig renseanlegg topside av to moduler på rundt 20 kvadratfot. Rensekapasiteten er på 150 kubikkmeter per enhet per dag, og det hele skal være tilnærmet vedlikeholdsfritt. Enhetene er utviklet og bygget i Norge, mer spesifikt i Flekkefjord.

– Den største besparelsen er likevel på personalsiden. Der hvor man tradisjonelt har trengt to til seks mann for å operere et slopprenseanlegg, trenger vi én per 24 timer. Dette går praktisk talt av seg selv, og kostnadsbesparelsene er enorme, forklarer Dysvik til Oilinfo.

Pilot og utplassering
Selskapet har så langt rukket å plassere ut flere enheter i og utenfor Norge; to på land i Kristiansund, hvor pilotene ble kjørt, en på den halvt nedsenkbare riggen «Scarabeo 5», en på «Leiv Eriksson» og en på den oppjekkbare «Maersk Gallant», og et på land i Sandnessjøen, hvor det prosesseres sloppvann for BPs Skarv-prosjekt.

Alt tyder på at dette er noe flere burde ta i bruk, men det er likevel store hindre i veien for at dette skal slå gjennom umiddelbart og helt, sier Dysvik.

Store og små humper
Et av problemene er selvsagt de tradisjonelle produsentene av (mindre effektive) renseanlegg. Mange av de store serviceselskapene, som MI Swaco, Halliburton, Baker Hughes og flere leverer systemer, ofte som en del av en rammekontrakt, som trenger stadige slite- og forbruksartikler. Som oljefiltre. Og disse går det mange av.

Som et eksempel har Rena nyss gjennomført en renseoperasjon for en større kunde på et boreprosjekt, hvor over 90 prosent av vannet ble renset. Resultatet ble rundt 120 liter med konsentrert avfall. Tradisjonelle oljefiltre kan som regel holde i overkant av én liter. Da sier det seg selv at forbruket av slike filtre, som må fraktes til spesialavfallsdeponier, er stort.

– Vi kan konkurrere på pris, men blir motarbeidet av de store, som selvsagt tjener penger på status quo, sier Dysvik, og legger til:

– Oljeselskapene er en annen historie. Til tross for hva de prøver å formidle, gjør mange av dem bare akkurat minimum når det kommer til miljøtiltak. Vi har vært i dialog med Statoil; de er interesserte, men er bundet av rammekontrakter med de før nevnte store serviceselskapene. Det er ikke lett å ta bare rensing av sloppvann og lignende ut av en eksisterende, stor rammekontrakt, sier Dysvik.

– Vi må rett og slett bare vente på at disse kontraktene går ut; vente på tur, sier Dysvik smilende, i god tro om at den mest effektive, miljøvennlige og kostnadssenkende løsningen vil bli valgt på sikt.