Flere av utbyggingene på norsk sokkel ser ut til å sprenge budsjettene kraftig. Helt i tet finner vi Talismans Yme-prosjekt, hvor kostnadene har økt med over 70 prosent. Se hele lista her!

og Maiken Ree

En sammenstilling i statsbudsjettet viser at flere av utbyggingsprosjektene på norsk sokkel sprekker kraftig i forhold til investeringsanslagene som ble gitt når de sendte inn Plan for utbygging og drift (PUD) til regjeringen. Til sammen betyr sprekkene, og innsparingene på prosjektene som blir billigere enn først antatt, 26,81 milliarder kroner i økte utgifter for utbyggerne.

BLITT DYRERE: Yme-utbyggingen har blitt dyrere enn forventet. (Foto: ANDREAS MIDDELTHON)

Se hele listen i slutten av saken!

Yme-sprekk
Det prosjektet som har sprukket kraftigst er Talismans Yme-gjenåpning. Det opprinnelige investeringsanslaget på prosjektet var 4,668 milliarder kroner, men nå ser det ut til at den endelige prislappen blir 7,958 milliarder kroner. Det er en budsjettsprekk på 3,29 milliarder kroner, eller hele 70 prosent.

– Vi var nok litt optimistiske og opererte med kort tidsplan i forhold til andre prosjekter. Den totale tidsbruken på Yme er ikke uhørt i henhold til andre prosjekter, men forsinkelsene vil føre til at det hele koster mer enn planlagt. Det blir en følgekonsekvens av forsinkelsene, sa Espen Enge, prosjektleder for Yme, til Petro.no tidligere i sommer.

En del av pengene i budsjettsprekken har kommet norske leverandører til gode, blant annet på grunn av et verftsopphold på Bergen Group Rosenberg som i utgangspunktet ikke var planlagt.

Hakk i hæl bak Talisman ligger BP med sitt Valhall redevelopment-prosjekt. Da PUD ble godkjent i 2007, skulle prosjektet koste 23,667 milliarder kroner, men nå viser beregninger at prislappen blir 39,924 milliarder kroner. Dette er en økning på over 16 milliarder kroner, eller 68,7 prosent.

Pressetalsmann i BP, Jan Erik Geirmo, sier kostnadsøkningen på Valhall redevelopment-prosjektet skyldes i hovedsak tre faktorer.

– Mesteparten av kontraktene for prosjektet ble delt ut i et overopphetet marked med begrenset tilgang til fastpriser. Omfanget av arbeidet har økt over tid, med flere brønner og et gassløftprosjekt. I tillegg har måten vi har organisert prosjektet på hatt sine innvirkninger, med flere internasjonale prosjektsteder og kulturforskjeller med tanke på dokumentasjon og prosedyreverk, sier Geirmo til Oilinfo.

Konkurs
Han peker også på at en av leverandørene til Valhall-prosjetket, SLP, har gått konkurs.

– Hvis man ser på dette på en annen måte, har det vært en sterk investeringsvekst i Valhall-prosjektet, og feltet vil produsere helt fram til 2050. Det er store gjenværende ressurser i feltet, og kun 25 prosent er produsert. Gjennom teknologien kan vi øke utvinningsgraden mot 50 prosent, og det er store verdier som skal fram, sier Geirmo.

– Alle hadde nok ønsket å komme rimeligere ut av prosjektet, men det er et gammelt felt som skal kobles mot nye samtidig som man produserer. Dermed blir det svært krevende, sier Geirmo.

Statoil i pluss
Nestemann på lista er Marathons Volund-utbygging som har kostet 3,628 milliarder kroner. Det er 589 millioner kroner mer enn det opprinnelige anslaget på 3,039 milliarder, og dette utgjør en sprekk på 19,4 prosent.

Flere av Statoils prosjekter hevder seg i statsbudsjettet som prosjekter med god økonomi. Både Troll B gassinjeksjon, Troll P-12 og KEP2010 på Kårstø ser ut til å bli billigere enn antatt i PUD/PAD. KEP2010-prislappen har foreløpig falt med 12,2 prosent, mens Troll B-injeksjonen blir 1,6 prosent billigere enn antatt i PUD. For Troll P-12-prosjektet har prislappen sunket med 2,1 prosent. Statoil smeller likevel til med overskridelser også, størst på Gjøa-utbyggingen, hvor regningen har økt med 14,5 prosent siden PUD ble levert inn. Dette inkluderer utbyggingen av Gjøa Gassrør.