HMS er og blir et stadig viktigere fokusområde. Denne uken presterte OLF å samle representanter fra 39 aktive oljeselskaper på norsk sokkel til en sesjon i Stavanger. Formålet? å vise nykommerne hvordan skapet skal sikres.,

FULLT HUS: 39 selskaper og 80 direktører var samlet i Stavanger for å få en innføring i norsk HMS (foto: MAGNUS BIRKENES)

Man sier det er typisk norsk å være best. Det stemmer ikke helt. Men det er typisk norsk å prøve å tro at man er det. HMS er intet unntak. Stortingsmelding nummer tolv la i 2005 grunnlaget for denne målsetningen. Norge skal bli best på HMS, men det er intet lett mål å nå, tatt i betraktning køen av nye oljeselskaper som ønsker innpass på norsk sokkel.

Derfor arrangerte OLF, på oppfordring fra Petroleumstilsynet (Ptil), seminaret «Den norske HMS-modellen» i Stavanger denne uken. Alle oljeselskaper ankommet norsk sokkel siden år 2000 ble invitert, og målet var å gi en oversikt over det norske systemet, gi noen utfordringer til bransjen, tipse om løsninger og få folk til å møtes. Salen var tettpakket med administrerende direktører og HMS-ansvarlige.

SAMLENDE: Slike samlinger sparer Ptil for masse arbeid,og er meget matnyttige, mener Ptils Magne Ognedal. Han var opptatt av å vise selskapene ansiktene bak papirmølla (foto: MAGNUS BIRKENES)

UTFORDRINGER: Ptils Anne Vatten presenterte en langrekke utfordsringer for norsk HMS-kultur. Norge er gode på HMS, men et godt stykke unna plettfrie. (foto: MAGNUS BIRKENES)

Nødvendig styring
– Vi har klart oss bra, men kan aldri hvile på laurbærene. Snorre A-ulykken i fjor er et godt eksempel på det. De største utfordringene er storulykker og sikring av personell. Hemmeligheten til dette er integrert HMS-styring i de ulike selskapene og sentralt, uttalte generaldirektør i Arbeids- on Inkluderingsdepartementet Gundla Kvam til salen, og understreket viktigheten av åpenhet og gjennomsiktighet som drivkrefter for forbedringer innen HMS.

– Alle trenger en oppfriskning. Man trenger en arena hvor myndighetene og industrien kan møtes. Selvsagt kommer det noe faglig nyttig ut av dette, men det er enda viktigere at folk møtes, og at de nye selskapene får vite nøyaktig hva norske myndigheter gjør, og hvordan de jobber, sier OLFs kommunikasjonsrådgiver Kjetil Hjertvik til Oilinfo Weekend.

Hele 39 operatører og prekvalifiserte selskaper, 80 representanter, møtte opp til seminaret i Stavanger. Invitasjonen gikk ut til alle de mindre og mellomstore oljeselskaper i norsk sektor; de store, påpeker Hjertvik, har kontrollen på ting. De burde i det minste ha det.

Tre viktige parter
Det norske trepartssystemet, som en av de viktigste grunnstøttene i norsk HMS-arbeid offshore, spiller på en i verdenssammenheng unik synergi mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter. For nye aktører på sokkelen er kjennskap til systemet essensielt for å komme seg opp og fram.

For kravene er strenge, og senest i fjor fikk velkjente DNO blankt nei på søknaden om operatørstatus.
– Selskapet hadde da rett og slett ikke kompetansen, kapasiteten eller nok å fare med på boresiden til å kunne ivareta sine nye plikter, understreker Ptils direktør Magne Ognedal.

– Dette store oppmøtet bekrefter våre antagelser om at det er behov for mer opplysning i bransjen generelt. Vi er virkelige mennesker, og forum som dette sparer oss for veldig mye arbeid med å treffe selskapene individuelt, sier Ognedal til Oilinfo Weekend.

Mye å ta i
Verdens Beste-målet ble kanskje satt allerede i 2005, men så sent som i fjor gjennomførte SINTEF en undersøkelse blant oljeselskaper og operatører på norsk sokkel, som blottla en rekke komplekse problemstillinger.

Blant dem kan det nevnes mangel på nødvendig personell, ulike retningslinjer i moderselskaper og norske underavdelinger, uoverensstemmelser mellom operatører og servicetilbydere, dårlig evaluering av innkjøpte varer og tjenester, det faktum at mange selskaper kjøper HMS-systemer fra samme tilbyder, – noe som skaper lite individuelt eierskap, misforhold mellom vekstambisjoner og ansatte, manglende forståelse for trepartssamarbeidet, manglende bærekraft og usikre finansielle grunnlag, og det faktum at det bare finnes én gigant på norsk sokkel: StatoilHydro. Det gjør at alle streber etter å bli nummer to, og på sikt fører det til en større grad av konsolidering og flere fusjonsplaner.

– Disse problemstillingene skal takles gjennom nye arbeidsmetoder, bedre håndheving av regelverket, innføring av nye regler, bedre prioritering, og på sikt kanskje også et nytt prekvalifiseringssystem, sier Ptils direktør for overvåkningsaktiviteter, Anne Vatten.

Samlende

IMPONERT: Petro-Canadas HMS- manager Urban Williams var imponert over det store antallet direktører, og var full av lovord om HMS-tiltaket (foto: MAGNUS BIRKENES)

– Det er fantastisk at de har klart å samle så mye kompetanse i samme rom. Slike initiativ sier: «Vi vil jobbe med dere. Vi er tilgjengelige, og vi skal hjelpe dere å nå målene». Petro-Canada har 5.800 ansatte, lang erfaring og vet allerede hva som trengs, etter å ha samarbeidet med Norsk Hydro i mange år. Slike forum som dette er nyttige for å vite hvor bussen går i fremtiden, for å si det slik, sier Petro-Canadas ES&SR Manager Urban Williams til Oilinfo Weekend.

Selv om Ptil og OLF ofte sitter på hver sin side av bordet, ser begge viktigheten av en samkjørt og ensrettet HMS-kultur blant norske offshoreaktører.

– Det er mange barrierer å overkomme, og det er viktig med kontroll fra toppen og ned. Denne kontrollen trenger derimot også innspill. Selv om Norge har hatt stort HMS-fokus i mange år, er næringen avhengig av innspill fra enkeltselskapene, også utenlandske, sier OLFs Kjetil Hjertvik til Oilinfo Weekend.

Norge tar grep, og VM i HMS fortsetter ufortrødent videre.