Statoil ser at 20 til 30 prosent av nye produksjonsvolumer vil komme fra Sleipner-området i framtiden. Utbyggingskandidatene i området ligger på rekke og rad.

LISTET OPP FELTER: Terje Masdal i Statoil ramset opp listen over mulig Sleipner-til knyttinger. (Foto:MAIKEN REE)

I dag har feltet styrket sin posisjon som den nest største gassprodusenten i Nordsjøen etter Troll. Likevel vil produksjonen være svært liten om få år, og Sleipner trenger flere satellitter tilknyttet for at det skal lønne seg å holde feltet i drift.

– Innen tidsspennet 2015 til 2021 vil 20 til 30 prosent av våre nye produksjonsvolumer komme fra Sleipner-området. Det er et høyt tall, sa prosjektdirektør i Statoil, Terje Masdal.

På rekke og rad
Mulige utbyggingskandidater som kan tilknyttes Sleipner ligger på rekke og rad i området, og under Modifikasjonskonferansen i Stavanger i går la Statoil fram listen over de aktuelle feltene.

Først ut er Gudrun, som nylig ble besluttet utbygd. Her skal olje og gass transporteres i rørledninger til Sleipner A-plattformen, hvor den skal sendes videre til gassmarkedene.

Det er også planlagt at Sigrun skal tilknyttes Gudrun som en satellitt, som igjen vil trenge kapasitet på Sleipner.

Andre framtidige utbyggingskandidater i Sleipner-området er Brynhild, Dagny/Ermintrude, 15/12-2, Draupne/Hanz, Grevling, Theta, Alfa Sentra og Utsira.

Marginale felt
– Flere av disse feltene kan ikke forsvare en selvstendig utbygging, og er marginale felt med en break-even på rundt 50 dollar fatet, sa Masdal.

– Gudrun er også en forholdsvis dyr utbyggingsløsning, men ved å trekke flere satellitter til feltet vil det øke verdien betraktelig, sa Masdal.

Han legger til at utbygginger på norsk sokkel nesten er dobbelt så dyre som andre steder i verden, og at Statoil er avhengige av å ha feltutbygginger med langt lavere kostnader enn Gudrun i framtiden.

Store utfordringer
Utfordringene ved å bruke Sleipner som hub er mange, også innen kapasitet.

SLEIPNER:Hele 20 – 30 % av Statoils framtidige volumer vil komme fra Sleipner. (Foto:KJETIL ALSVIK/STATOIL)

– Dagny kan tidligst komme i produksjon i 2015 for at det skal være ledig kapasitet på Sleipner, presiserer Masdal til Oilinfo, og legger til at det er muligheter for å knytte produksjonen opp mot andre plattformer på britisk sokkel. Dette vil likevel ikke være den mest lønnsomme metoden å utvinne Dagnys ressurser.

Gudrun-kontrakter i august
Ifølge Masdal er Sleipner-plattformene designet for en levetid til 2020, uten modifikasjonsarbeid.

– Kommer tilknyttingsfeltene vil levetiden øke med minst ti år, men da kreves et godt stykke modifikasjonsarbeid, sier Masdal til Oilinfo.

Modifikasjonsarbeidet som skal gjøres på Sleipner i forbindelse med Gudrun-utbyggingen er estimert til å koste rundt to milliarder kroner. I disse dager er Statoil ute med anbud for de tre største kontraktene på Gudrun-utbyggingen, som er modifikasjonsarbeid, tungløft og topside. Det er lagt opp for at kontraktene som deles ut som EPC-kontrakter (engineering, procurement and construction). Planen er å tildele dem i løpet av august i år.

Sleipner-feltet består i dag av Sleipner øst, som startet leveranser i oktober 1993, og Sleipner Vest som startet leveranser i august 1996. Gungne og Loke er satellitter til Sleipner øst, og Alfa Nord er en satellitt til Sleipner Vest.