– Vi må finne et nytt Troll-felt, sier Jan Norstrøm i Rystad Energy. Om ikke noe revolusjonerende skjer, synes han det ser stygt ut for norsk gass mot slutten av 2020.

Tidligere denne måneden skrev vi om britenes «Statnett,» National Grid, som har lagt frem tre energiscenarier mot 2030 som viser hvordan etterspørselen etter fossil energi påvirkes av klima- og energipolitikken. I to av scenariene ser det dårlig ut for norsk gass.

I det første scenariet, gjengitt av DN.no/Dagens Næringsliv, når ikke Storbritannia sine klimamål. Da vil gassimport fra Norge først øke, for så å falle til et noe lavere nivå enn dagens frem mot 2030.

I det andre, «Gone Green,» nås 2020-målene etter planen, og behovet for norsk gass faller til under halvparten av dagens nivå.
I det tredje, «Accelerated Growth,» stuper norsk gasseksport til Storbritannia til nær null ettersom det bygges ut mer fornybar energi og energieffektiviseringen skyter raskere fart.

LES OGSå:

Klimapolitikk kan drepe gassbehov

Analytiker Jan Norstrøm hos Rystad Energy, sier at det de neste 10 årene kommer til å bli leveranser til Europa uten særlige problemer. Men etter dette ser det verre ut, mener han.

– Mot slutten av 2020-tallet kommer det til å bli et dramatisk fall i gassproduksjonen i Norge. I årene frem mot 2025 kommer mange store felt som i dag produserer gass til å falle bort. Eksempler er Sleipner, Aasgard, Kvitebjørn, Ormen Lange, og Oseberg, sier han videre.

– Vi må rett og slett finne mye mer gass. Produksjon som må dekkes inn er tilsvarende et nytt Troll felt. Og det ser jeg for meg kommer til å bli vanskelig. Samtidig, ting kan jo skje. Vi så jo dette med Johan Sverdrup, og det kan sikkert skje med gassfelt også. Men slik det ser ut nå, ser det ikke så lyst ut for norsk gass til Europa, sier han.

Han mener at EU kontinuerlig er nødt til å vurdere sine energibehov.

– Da er det greit å kunne ha flere alternativer. Jeg tror uansett Norsk gass vil være med i disse vurderingene i den grad vi kan levere. Men faktum er at det ikke er mange gassfunn som skal bygges ut på sokkelen. Det er dominert av oljeutbygginger. Det som fremstår litt uklart for meg, er hvordan EU-land skal dekke opp for all den energien. Det pumpes enorme mengder energi til kontinentet, og selv om Tyskland blir forsynt med en del solenergi om dagen, så trengs det fortsatt energi om natten, fortsetter han.

Når det gjelder norsk gass i et barentshavsperspektiv, sier analytikeren at det er det samme som gjelder her.

– Flere funn er det som er viktig. Det som er de gode nyhetene i Barentshavet er oljefunnene som Skrugard og Havis. Dette er bra for industrien. Men med tanke på gass til Europa, er det bad news. Shtokman ble jo for eksempel lagt ned på grunn av det store investeringsnivået dette krevde. Skulle man likevel gjøre store funn, så vil nok det å trekke rørledninger være den mest farbare veien å gå, sier han.