Om 90 år regner havforskere med at Barentshavet kan være helt isfritt sommerstid. Dette vil føre til store endringer for sildas og torskens vandringsmønster.

NTB

Kort fortalt vil islendingene få mer sild og russerne vil få mer torsk og lodde. I den norske delen av Barentshavet kan makrell og kolmule innta arenaen. Det mener havforskerne.

Forsker Harald Loeng ved Havforskningsinstituttet i Bergen har skrevet rapporten om konsekvensene for økosystemet når isen i Arktis smelter. Det har han gjort sammen med forskerne Hein Rune Skjoldal og Ken Drinkwater.

Vinnerloddet
Loeng sier til NTB at når havisen smelter, vil det gi økt planktonproduksjon og dermed et større beiteområde for lodde, og også for torsk i Barentshavet som beiter på lodda. Torsken vil vandre mot øst og nord, inn i russisk sone.

Like dramatisk vil et varmere hav være for silda. Den gamle sildenasjonen Island vil kunne gå til dekket bord igjen.
– Vi ser allerede tendenser til at silda er i ferd med å gjenoppta sitt gamle vandringsmønster fra norskekysten og over til Island, sier Loeng. Han er sikker på at denne utviklingen vil fortsette.

Dramatisk endring
Det som skjer med silda er dramatisk, for med et varmere hav med mindre is i Arktis vil mange fiskebestander rett og slett flytte seg nordover. Til og med nye gyteområder kan bli tatt i bruk.
Silda gyter i dag fra Lindesnes til Vesterålen med et primærområde på Mørekysten. I et varmere hav vil silda i større grad gyte på nordlige gytefelter, muligens også på kystbanker i Barentshavet. Da vil den vandre lenger nord og utnytte beiteområder nordover i Grønlandshavet. Silda vil også ta opp igjen sine gamle beitevandringer til Island, hvor den vil kunne overvintre.

I dag skjer denne overvintringen i Vestfjorden, og de siste årene ute i Norskehavet.
Av rapporten fra havforskerne fremgår det at sildebestanden gjennom historien har variert mye i størrelse, og at oppsving hele tiden har falt sammen med naturlige klimaendringer .

Sildeperioder
Den forrige gode sildeperioden falt sammen med den varme klimatiske tiden fra 1920 og et stykke ut på 1960-tallet, da sildestammen kollapset som et resultat av overfiske og endret klima.

Fra 1990-tallet og utover har sildestammen tatt seg opp igjen, og det nye oppsvinget kom også med en varmere klimatisk periode. Loeng sier at forutsatt en fornuftig forvaltning av silda, vil den sildeperioden vi er inne i nå kunne vare i 50-60 år.

– Silda har kommet og gått til alle tider, og historisk har den opptrådt i store mengder i perioder på 50-60 år. I forrige sildeperiode var det naturlige svingninger i temperaturen som førte til en god sildeperiode. Nå opplever vi også en naturlig temperatursvingning, men på toppen av denne kommer en menneskeskapt temperatursvingning. Dette vil ikke være så veldig merkbart de første 20 årene, men derfra og utover vil klimaendringen skje raskere, sier Loeng.