Det er blitt et økende problem i Norge at sjefen snoker i e-posten din, mener Datatilsynet, og vil ha mer klarhet på området. En avsagt dom fra 1992 gir imidlertid en pekepinn på hvor grensen bør gå.,
NTB

– Det er et økende problem at flere og flere arbeidsgivere føler seg berettiget til å titte arbeidstakerne over skulderen for å se hva de skriver i sine e-poster, sier Datatilsynets direktør Georg Apenes til NTB.

Datatilsynet har nå anmeldt både Redningsselskapet og Vinmonopolet for flere brudd på personopplysningsloven i forbindelse med at ledelsen i de to selskapene har gått gjennom ansattes e-post.

– Ved disse anmeldelsene har vi først og fremst satt fingeren på det vi mener er grovt brudd på loven. En viktig bieffekt er at disse sakene kan skape presedens for arbeidstakere og arbeidsgivere som kommer opp i konflikter av samme type, sier Apenes.

Han sier at det er behov for avklaringer og presiseringer på lovområdet og at sakene til Redningsselskapet og Vinmonopolet i verste fall vil havne i en domstol.

Vanskelig skille
Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund som representerer de ansatte i Vinmonopolet i e-postsaken, opplyser at det er stor interesse fra klienter som ønsker råd om hvordan de kan opptre korrekt på området som omfatter lagring og behandling av ansattes e-post. På grunn av den store etterspørselen har advokatfirmaet satt i gang kurs for bedrifter som ønsker å lære mer om hvordan de skal holde seg innenfor loven på dette området.

– Problemene knyttet til arbeidsgivers adgang til å lese ansattes jobbrelaterte e-post er blitt stadig større for begge parter fordi det er blitt så vanskelig å skille mellom privat og jobbrelatert e-post. I dag sender kanskje arbeidsgiver ut mail med jobbinformasjon til sine ansatte samtidig som de inviteres på teater, sier advokat Arve Due Lund til NTB.

Han sier at ledelsen må varsle sine ansatte på forhånd dersom den vil lese ansattes jobbrelaterte e-post.

– Men arbeidsgiver har ikke den samme retten til å lese ansattes privatpost, påpeker Due Lund.

– Dersom arbeidsgiver kontrollerer jobbrelatert e-post og da samtidig leser privat e-post, er dette et lovbrudd. Og hvis man har lest privat e-post ved en feiltagelse, må man avstå fra videre lesning med det samme. Gjør man ikke det, er dette et straffbart rettsbrudd, sier Due Lund.

Datainstruks
Datatilsynets direktør sier at tilsynet i flere år har oppfordret selskaper til å lage en datainstruks for bruk av e-post og at de ansatte må bli grundig orientert om instruksen.

– Problemet er bare at mange bedrifter, både små og store, ikke prioriterer å lage en slik instruks. Så får bedriftene problemer, kanskje i forbindelse med fusjon eller innskrenkninger, og da kan det oppstå situasjoner hvor ledelsen har gått gjennom ansattes e-post, men mangler instruksen på området, sier Apenes.

Loven åpner for en stor grad av skjønn og det er en noe uklar rettstilstand når det gjelder hva som er privat og hva som er jobbrelatert e-post, opplyser Apenes. Det er heller ikke mye rettspraksis på feltet.

I en kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg fra 2002 går det fram at det ikke finnes noen entydig definisjon av hva som er henholdsvis virksomhetsrelatert og privat e-post.

Personlig integritet – dommen fra 1992
Universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og direktøren i Datatilsynet viser begge til at Asker og Bærum herredsrett i 1992 ga en pekepinn på hvor den mener grensen bør gå i disse sakene.

I en dom som gjaldt erstatning for urettmessig avskjedigelse, påpekte retten at den anså det som et inngrep i den personlige integritet at ledelsen i selskapet gikk inn på ansattes «private» område på dataanlegget uten de ansattes viten.

Retten påpekte at en viktig side ved det ulovfestede personvernet er at den enkelte er klar over hva andre vet om en selv. Dette innebærer også at en ansatt skal kjenne til hvilke opplysninger og dokumenter arbeidsgiver har tilgang til, mente retten.

Retten fant at den informasjonen som ble funnet på det «private» området var hentet inn urettmessig og ikke kunne ha betydning som begrunnelse for avskjeden. (©NTB)