Slik blir første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen

Statoil og partnerne i Johan Sverdrup-feltet har besluttet konseptet for den første utbyggingsfasen av feltet. Partnerskapet er enig om et feltsenter bestående av fire installasjoner og kraft fra land.,Johan Sverdrup-feltet er blant de største oljefeltene på norsk sokkel og vil på maksimal produksjon stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel.

Gigantfeltet forventes å starte produksjon sent i 2019. Feltet har en beregnet levetid på 50 år med forventet platåproduksjon på 550.000-650.000 fat oljeekvivalenter per dag (Statoil andel ~40 prosent).

Partnerne har valgt kraft fra land for Johan Sverdrup-feltet i første fase, noe som vil redusere de totale CO2-utslippene fra Utsirahøyden med 60-70 prosent.

– Dette er historisk. Sist vi tok et konseptvalg på felt med oljeressurser av denne størrelsen var på 1980-tallet, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for utbygging og produksjon i Norge.

Etablering av feltsenter

Feltet vil bygges ut i flere faser. Produksjonskapasitet for første fase er designet til 315.000 fat oljeekvivalenter per dag (Statoil andel ~40 prosent), med en forventet produksjon på mellom 315.000 – 380.000 fat oljeekvivalenter per dag i tidlig fase. Forboring av brønner vil gi en rask produksjonoppbygging. 


– Partnerne har en ambisjon om utvinning på opp mot 70 prosent, sier Øivind Reinertsen, direktør Johan Sverdrup-feltet.

Investeringene i den første fasen anslås til mellom 100 – 120 milliarder kroner, og inkluderer et feltsenter, brønner, eksportløsninger for olje og gass, og kraftforsyning. Anslaget inkluderer også uforutsette kostnader og avsetninger for markedsjusteringer. I tillegg vil første fase legge til rette for tiltak for økt utvinning.

Partnerne jobber kontinuerlig for å få ned investeringskostnadene i den første fasen.

Feltsenteret i første fase inkluderer prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligplattform, og er utformet med tanke på framtidige utvidelser. Installasjonene har stålunderstell og er forbundet med broer og står på et havdyp på omtrent 120 meter.

Kraft fra land
Johan Sverdrup vil i første fase forsynes med kraft fra land med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen, og sikrer anslagsvis 80 MW.

Som en del av Plan for utbygging og drift, planlagt levert tidlig 2015, vil alternative kraftløsninger for fremtidige faser beskrives. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyden basert på oppdaterte beregninger for kraftbehov.

– Velges dette alternativet vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på mer enn 90 prosent fra hele området, sier Reinertsen.



Eksportløsninger

Eksportløsningen for olje og gass fra Johan Sverdrup er basert på ilandføring gjennom egne rør. Oljen skal transporteres til Mongstad-terminalen i Hordaland.

Gassen skal transporteres via Statpipe til Kårstø i Rogaland for prosessering og videretransport.

– Johan Sverdrup er summen av 40 år med utvikling og aktiviteter på norsk sokkel. Det er muligheten for å bringe historien flere skritt videre», oppsummerer Arne Sigve Nylund.

Les også:

Johan Sverdrup-kontrakter til høsten

Slik skal gigantfeltet Johan Sverdrup bygges ut