Slik skal Skrugard bygges ut

,Som tidligere meldt , vil utbyggingen av Skrugard Feltsenter i PL 532 i Barentshavet inkludere både Skrugard – og Havis -feltene, med innebygd fleksibilitet som åpner for å knytte inn en rekke nærliggende prospekter. Selve utbyggingsløsningen er basert på en semi (halvt nedsenkbar plattform – semisubmersible) av samme type som Gjøa , bare større. Denne tar imot brønnstrømmen fra til sammen 22 subsea produksjonsbrønner, og forer 12 vanninjeksjonsbrønner og fire gassinjektorer. Siden den vil være uten egen lagringskapasitet, blir det ilandføring av stabilisert olje via rørledning.

Før semien ble valgt, ble både skipsformet FPSO (Floating Production, Storage and Offloading vessel); sirkelformet FPSO (Sevan-bøtte álá Goliat) og ren subseautbygging vurdert og forkastet.

Så mye vil utbyggingen koste:

Ingen strøm fra land

Produksjonskapasitet: 200.000 b/d
Feltsenterets prosessanlegg vil dele brønnstrømmen bli i tre produkter; olje, gass og vann. Oljeproduksjonsanlegget vil ha en kapasitet på 32.000 kubikkmeter per dag, eller 201.000 fat per dag (b/d). Vannbehandlingsanlegget vil bli dimensjonert for en kapasitet på 50.000 Sm3/d, gassbehandlingsanlegget til 10 millioner Sm3/d.
Produksjonsbrønnene vil bli komplettert for gassløft. Følgelig vil gassen fra produksjonsstrømmen bli komprimert og brukt til gassløft i oljeprodusentene, mens overskuddsgassen komprimeres og reinjiseres i Skrugard- og Havis-reservoarene. Også det produserte vannet, samt sjøvann, vil bli renset og reinjisert i reservoarene.

Så mye skal feltsenteret produsere:

16 brønnrammer
Subseaproduksjonssystemet blir omfattende, og er i utgangspunktet planlagt å bestå av 16 brønnrammer. Disse skal knyttes tilbake til semien via produksjonsrørledninger med opp­ varming, og risere (stigerør). Parallelt vil det installeres rørledninger for vann- og gassinjeksjon, gassløftrørledninger og kontrollkabler (umbilicals).

Alle undervannsinstallasjoner som ligger utenfor sikkerhetssonen rundt flyteren vil være overtrålbare, så subseaanlegget vil bare være til hinder for fiskeriene under selve installasjonen. Marine operasjoner knyttet til subseaanlegget blir utført i perioden 2016 til 2019.

To rigger, 3000 riggdøgn
All boring og komplettering planlegges utført av to semier. De to riggene skal ifølge den initielle planen og de planlagte produksjonsprofilene bore til sammen 38 brønner (se ovenfor) på Skrugard- og Havis-feltene. Samlet riggbehov er estimert til 3.000 riggdøgn.

Borekonseptet er i hovedsak basert på bruk av oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjoner boret med denne, og kaks med vedheng av nevnte væske, vil bli transportert til land for godkjent deponering. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske, derimot, vil bli deponert lokalt på havbunnen.

Rør til Veidnes, fiber til Melkøya
Som tidligere meldt, vil den stabiliserte oljen bli eksportert fra plattformen gjennom en omkring 280 km lang oljerørledning til et landanlegg lokalisert på Veidnes ved Honningsvåg i Nordkapp kommune. Her vil det bli bygget en oljeterminal bestående av av landfall, lagerhaller i fjell, kai for utskipning, bygninger, samt hjelpesystemer for å drifte anlegget. Oljen føres til et lager der den lagres inntil tankere kommer for å laste.

I tillegg vil det bli lagt en fiberoptisk kabel for kommunikasjon mellom feltsenteret og Statoils anlegg på Melkøya ved Hammerfest.

Rørledningen skal være overtrålbar, så det vil være behov for grusdumping langs denne. De foreløpige estimatene viser at det vil bli behov for omkring 150.000 m3 stein.

Slik er timeplanen
Skrugard-partnerne har lagt opp følgende tidsplan for utbyggingen:

Konsekvensutredningen skal ut på høring i august i år, mens reguleringsplanen (Veidnes) skal være klar januar 2014. I juni 2014 skal PUD (plan for utbygging og drift) for Skrugard og Havis, samt PAD (plan for anlegg og drift) av rørledningen fra feltsenteret til Veidnes leveres.

Godkjenning fra Stortinget er forventet i desember 2014, fulgt av oppstart på grunnarbeidene på Veidnes i januar 2015. Marine operasjoner er planlagt igangsatt i andre kvartal 2016, mens boreoperasjonene har planlagt oppstart i tredje kvartal samme år. Produksjonsstarten er berammet til fjerde kvartal 2018.